cover

Never Trust the Way You Are

Centrozoon

CD (2004) - Resonancer

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Ambient / Elektronika / Synth

Spor:
Like a 1000 Stars
Bigger Space
Ten Versions of America
Carpet Demon
Not You
Make Me Forget
Little Boy Smile
Song Unsung
Pop Killer
Skylight
The Scent of Crash and Burn
Mother's Call
To the Other

Referanser:
Depeche Mode
No-Man

Vis flere data

Se også:
The Scent of Crash and Burn - Centrozoon (2003)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Kjølig fremmedgjøring

Stemningsfull eksperimentell elektronika for det moderne samfunn.

Never Trust the Way You Are er fullengderen som følger opp EPen The Scent of Crash and Burn (2003). Centrozoon er vanskelig å plassere i en sjanger i og med at de har gjort så mye forskjellig, men denne gang følger de altså i samme spor som nevnte EP.

Dette minner unektelig om noe av det No-Man har gjort, og Tim Bowness' vokal er nok mye av grunnen til det. Med hans karakteristiske stemme blir det lett å assosiere disse to bandene.

Det første jeg tenker når jeg hører gjennom denne platen er at alt virker så fremmedgjort. Det er en kjølig atmosfære. Nokså sterilt. Dette er en perfekt plate å spille når man vandrer gjennom en storby en tidlig morgen mens gatene ennå er stille og forlatte, eller forsåvidt også midt i folkehavet en travel formiddag. Fremmedgjort for alt og alle kan man bare gå og ta inn synseinntrykk med Centrozoon som lydspor.

Jeg føler meg faktisk ensom når jeg sitter og lytter denne platen. Mye av musikken er bygget opp rundt ambiente lydlandskaper hvor Tim Bowness synger med en spøkelsesaktig stemme. Derimot er enkelte av låtene, slik som Carpet Demon, nesten som å høre på tidlig Depeche Mode i sine litt eksperimentelle stunder.

Tekstene understreker følelsen av ensomhet og fremmedgjøring: "Cold and lonely/cold and lonely/except when you're/hot and lonely." Eller som det synges i Bigger Space: "We always love to see you/we'd never want to be you/switch your mind off."

Lengden på sporene varierer fra 0:32 til 9:22. Små stykker med bare et par setninger tekst danner overgangen til de litt lengre stykkene, og mye av musikken er bundet sammen med eteriske synthlyder.

I tillegg til tekstene er også bildene på og inni coveret med på å sette rammen for musikken. Bilder i sort/hvitt av steder som virker forlatte og ødelagte. Silhuetten av et menneske ses, men alt er svært ensomt og kaldt.

Jeg vil trekke fram Make Me Forget som er en seig låt med en total ensomhetsfølelse. Det kan minne litt om noen av de helt rolige låtene som David Bowie har kommet med på sine nyere plater. Gitarsoloen er også svært melankolsk og vakker. Ellers er både den lange Bigger Space, og låter som Ten Versions of America svært bra.

Min favorittlåt på hele skiva er nok Little Boy Smile. Et stykke som minner mye om ren sequencer-basert elektronika. Mye fine loops, og en herlig stemning. Mange av disse låtene kunne faktisk greid seg uten vokal, og fortsatt vært interesante å høre på. Men det er likevel ikke noe dårlig valg å trekke inn Tim Bowness. Han har en stemme som passer godt til den kjølige stemningen som preger utgivelsen.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Kloster - Coastal Research - ideas, drafts and sketches recorded by Kloster

(Between Clouds / Washington Inc.)

Fredfulle bønner fra Danmark: Kloster innbyr til 40 minutter med sjelefred og åndelig styrke. Og ikke minst vakker musikk.

Flere:

Ben Weaver - Hollerin' At a Woodpecker
Bonnie Prince Billy - Beware