cover

Black Vase

Prurient

CD (2005) - Load

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Støy / Elektronika / Industri

Spor:
Roman Shower
Silent Mary
Sorry Robin
Silver Flashlight
The Black Vase
Back Cuts
Whipped Hole
Soft Crack
Lord of Love
Myth of Love

Referanser:
Wolf Eyes
Lightning Bolt
Black Dice
Burzum

Vis flere data


Vegg av kniver

Prurient debuterer på Load med intense støyangrep.

I det et album mottar deg med sylskarpe, manipulerte lyder, ser man ikke stort mer enn to valg -- gjør som hunden og løp din vei før ørene begynner å blø, eller bli og forsøk å få noe ut av øretorturen. Roman Shower, en vegg av kniver som strekker seg over 15 minutter, kan på ingen måte kalles en mild introduksjon.

Mannen bak Prurient, Dominick Fernow, har latt lytteren ta nevnte oppgjør med seg selv tidlig. Overlever man dette drøye kvarteret, er man klar til å bevege seg videre inn mot kjernen av albumet. Man møter så en ny utfordring allerede i spor to, Silent Mary - hva som virker å være en grindcorelåt så til de grader revet i filler av voldsomme frekvenser, feedback og annen ulyd.

Og hvordan kan så slikt fenge? Det kan virke som jeg lever, eller mer presist lar albumet leve, for de få øyeblikkene man enser en melodi eller rytme. Nesten som når man lider seg igjennom en fest infisert av dårlig musikk, for så å plutselig høre en god låt mellom alt det man sterkt misliker. Låten trenger ikke være fantastisk, men gud så befriende det er når den først kommer. Eller en improvjazz-låt hvor alt virker å være en smørje av lyd, helt til det perkusjoneres frem en rytme som for en stakket stund følger et mer synlig mønster. Kontrastene kan få noe middels til å bli nærmest genialt. Dette er en av hovedgrunnene til at jeg ikke er så glad i "Best of..."-album; man blir som regel skjemmet bort, og kontrastene flyter ubemerket over i hverandre.

Med andre ord: Hører man 10 ekstremt gode låter etter hverandre, ville ikke låtene være 'ekstremt gode', noe de gjerne blir om de settes i mer kvalitetsvarierende kontekster. I Black Vase sitt tilfelle, kommer anarkiavløseren først i Sorry Robin, et spor med fengende trommesekvenser over summingen, dissonansene og den forvridde vokalen, som preger hele albumet. Man havner i ekstase. Med de riktige instrumentene kunne dette like gjerne vært en lavtempo black metal-låt.

Black Vase innehar flere likhetstrekk med greiene Black Dice syslet med helt i starten av millenniet, den gang de synes melodier var oppskrytt. Skriking over vrengte lyder og hamring på perkusjonsinstrumenter som resulterer i et hav av bråk og støy, kan i noen tilfeller veie opp for hva folk flest kaller 'melodi', ser man på andre noiserock-band òg; eksempelvis Lightning Bolt og Wolf Eyes. Fra Silver Flashlight, som høres ut som et slags hybrid av Merzbow som manipulatør, og Keijio Haino som vokalist, til kjøleskapsduringen og raslingen med metalliske gjenstander i "The Black Vase", holder reisen seg variert og spennende, og sporadisk overraskende rabalder gjør at man verken kan miste konsentrasjonen eller slappe helt av.

Én eneste dag brukte Prurient på Black Vase. Det er bemerkelsesverdig hvor hardt mannen har fått dette -- det slår det meste av hva jeg har hørt av grind- og hardcore hva brutalitet angår. Sett bort fra at det brukes mikrofon og 4-sporsopptaker, er Prurient såkalt antielektronisk og antiteknologisk, så instrumentvalgene har blitt smått ukonvensjonelle: verktøykasse, stekepanner, leking med piggtråd, og tomme patronhylser, er noe av hva som tas i bruk. Den forpinte vokalen hans er til tider ikke så fjern fra Varg Vikernes' raspende stemme på Filosofem, og brukes, i albumets favør, rikelig.

Å råde noen til å styre unna et såpass voldsomt musikkmateriale, ville være i mot min natur, da jeg mener folk flest så absolutt burde utvide musikkhorisonten sin mer. Allikevel må jeg nok advare - dette er ingen enkel inngangsportal til ekstrem eller eksperimentell musikk, selv om den absolutt faller i god jord hos undertegnede. Dette krever at man har et lite øre for støy.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på hissig.no
!hissig logo

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Ping - Discotheque of Darkness

(Luftwaffel)

Idéene har åpenbart flommet som melk ut av en bristende Dagros! En moderne norsk klassiker?

Flere:

Orchestra Baobab - Pirates Choice
Bob Dylan - Modern Times