cover

Guero

Beck

CD (2005) - Geffen / Universal

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Alternativ

Spor:
E-Pro
Qué Onda Guero
Girl
Missing
Black Tambourine
Earthquake Weather
Hell Yes
Broken Drum
Scarecrow
Go It Alone
Farewell Ride
Rental Car
Emergency Exit
Send A Message To Her (bonus track)

Referanser:
Beastie Boys
Money Mark
Cibo Matto
Dust Brothers
Eels

Vis flere data

Se også:
Midnite Vultures - Beck (1999)
Sea Change - Beck (2002)
Sea Change - Beck (2002)
The Information - Beck (2006)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Readymade

I'm losing my edge - the kids are coming up from behind – I'm losing my edge – to the kids from France and from London - but I was there...

Det er den rastløst kreative artistens lodd å bli sablet ned av sine tidligere tilhengere for å ha mistet sin "edge". Det har skjedd før - og vil skje igjen. Nå har tiden kommet for Beck å bli kritisert for å tråkke i sine egne fotspor, å se seg selv i bakspeilet, å møte seg selv i døra - for å kopiere sine største øyeblikk på plate for å tekke sitt publikum. Synd, men sant.

Det begynner for så vidt bra nok med E-Pro - første singel og første låt på langspilleren Guero. Helt siden forrige utgivelse, den nedtonede og nydelige Sea Change (2002), har det vært klart at Beck ikke kunne fortsette den rendyrkede flørten med akustisk gitar svøpt i tapt kjærlighet. Beck gjør derfor det eneste rette med å sparke i gang Guero med en up-tempo-perle à la E-Pro. Skitten gitar over samplede rytmer er god gammel Beck anno Odelay (1996) – og her er ankens kjerne.

Guero er i stor grad produsert over samme lest som Odelay, og til en viss grad den spretne oppfølgeren Midnite Vultures (1999). Superprodusentene i Dust Brothers er tilbake og leverer rytmene, hvorpå Beck kan legge sine gitardrevne melodier og smittsomme bassganger. Det funker som et uvær ved første gjennomhøring, men blir fort gammelt i avspilleren. Kritikken om lite kreativ fremdrift kan i like stor grad rettes mot Dust Brothers, som leverer et grunnriss som er meget tett opp til det man fant på Odelay for snart 10 (!) år siden. De gamle er eldst, men akkurat nå er det mange som gjør det bedre i dette gamet.

De snurrige tekstene har vært et av Becks varemerker siden han eksploderte foran MTV-generasjonen med Loser tilbake i 1994. Dette videreføres til fulle på Guero, og en personlig favoritt i så måte er berg-og-dalbanen som serveres på Que Onda Guero. Foran en hispanisk bakgrunn leverer Beck tekstlinjer som snur opp ned på kompassnåla i hodet. En annen favoritt i utvalget er den besettende Hell Yes, som uttrykksmessig er spasertur langs minnenes boulevard - låta er som snytt ut av det imaginære albumet plassert mellom Odelay og Midnite Vultures.

Dessverre fylles albumet også av en rekke svake spor som gjør deler av albumet til en heller lettglemt affære. Noe av inntrykket reddes av Black Tambourine som tar Beck tilbake i Prince-landskapet han foretrakk på Midnite Vultures og gjør nytte av den mye brukte tamburin-metaforen. Undervannsgitareffekten er på plass og gir låta samme retrofølelse som regjerte Midnite.

Girl er neste singel hentet fra albumet, og valget er godt for å tekkes et lettlurt publikum. Låta begynner med enkle C64-aktige syntetiske lyder, for så å gis et tilsnitt av akustisk gitar og Becks snakke-synge-rap. Refrenget er lettfattelig og frir til radiostasjoner på jakt etter en sommerhit med kredibilitet. For min del blir dette for mye Counting Crows og for lite av den elskelige underdogen Beck. Det hindrer meg ikke fra å nynne låta når jeg gjør huslige sysler, ei heller fra å innbille meg at låta er skrevet til ei jente Beck traff på Sonar-festivalen - ei jente som fikk ham til å gå fra kjæresten og skrive den trist-glade kongslåta Guess I'm Doing Fine fra Sea Change.

Avslutningen på albumet er blant det svakeste Beck har servert på plate post-Mellow Gold. De siste fem låtene er et surt påfyll som ingen ønsker seg, og kunne med letthet vært sløyfet. En trist sorti fra en gammel venn. På gjenhør.

comments powered by Disqus

 



Artikler, nyheter


Torgeir Waldemar: Natta, tankane og morgondagen

Den brenn min santen denne plata, den brenn seg fast...

Hardingfelepsykedelia
The Low Frequency In Stereo + Nils Økland = Hardingfelepsykedelia.

Podium

Hovedsiden / Siste:

Hei, jeg heter Adrian og er...
31.10.14 - 12:26

Svart/hvitt er i det minste...
25.10.14 - 07:37

Svart/hvitt er i det minste bedre...
25.10.14 - 07:37

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo


Torgeir Waldemar - Torgeir Waldemar

(Vestkyst)

Den brenn min santen denne plata, den brenn seg fast.

Tidligere:

Ought - More Than Any Other Day