cover

Golden State

Bush

CD (2001) - Atlantic / Warner Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Grunge / Poprock / Alternativ

Spor:
Solutions
Headful of Ghosts
The People That We Love
Superman
Fugitive
Hurricane
Inflatable
Reasons
Land of the Living
My Engine Is With You
Out of the World
Float

Referanser:
Nirvana
Pearl Jam
Live
Everclear

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Et steg på veien

Tidløs og varm engelsk post-grunge som høres ut som en klem.

Hvis man måler størrelse på rockeband i antall solgte album, må det bety at engelske Bush er veldig store, med sine 12 millioner solgte kopier fordelt på de forrige fire albumene. Debutplaten deres Sixteen Stone har foreløpig vært den største suksessen, og den beste platen etter min mening. På en eller annen måte har de egentlig aldri klart å følge opp dette albumet, som er fylt med geniale pop-rock sanger. De har alltid klart å lage et par kjempebra sanger på hver skive, de har turt å bevege seg vekk fra utgangspunktet (ikke alltid like vellykket...), men de har liksom ikke klart å finne ingrediensene til sin egen trylleformel fra 1994. Golden State er i alle fall et et steg på veien.

Bush har forståelig nok mer enn ofte blitt sammenlignet med Nirvana, men der disse var aggressive og angstdrevne, er Bush melodiøse og romantiske. Bush er mestre i vakre pop-rock sanger, og de har noen av 90-tallets beste refrenger i sjangeren. På Golden State har de tatt sin egen tradisjon med seg videre. Refrenget på for eksempel Superman er glimrende, det samme med The People That We Love og Solutions. Albumets absolutt beste låt synes jeg personlig er Headful of Ghosts, dette er blåkopien på en perfekt pop-rock sang, dette er smilehull til alle, og en av de sangene som gjør at man plutselig gjør rare ting med fjernkontrollen sin, som å finne frem repeat-knappen.

Morsomt er det også med de tre pop-grunge låtene Reasons, Land of the Living og My Engine Is With You, men de klarer dessverre ikke å være i nærheten av Nirvanas geniale og undervurderte grungeklassiker Breathe (fra Nevermind). Sangene som overraskende fungerer aller dårligst er de roligste. Swallowed og Letting The Cabels Sleep fra eldre album skulle tilsi at Bush burde beherske dette tempoet.

Golden State er ikke en plate som får deg til åpne øynene, dette er ikke en utfordrende plate, men ganske enkelt en fin og vakker plate. Produksjonen er så glattpolert at det grenser opp mot det kvalmende, men den går allikevel aldri over streken. Jeg vet ikke hvordan en god klem høres ut, men hvis noen en dag lager en "Hug Recorder DS400" skal jeg vedde mye penger på at en klem ville høres akkurat ut som dette albumet. Dessuten høres platen gledelig tidløs ut.

Gavin Rossdale, vokalist og pikenes hjertesmelter, passer perfekt inn i rollen, kanskje ikke så rart, da han selv er frontfigur, låtskriver og vokalist. Stemmen hans er akkurat rå nok og akkurat vakker nok til holde integriteten til hele bandet intakt. Resten av bandet er det lite å si om, de gjør jobben sin, og de gjør det den godt. Bush er forresten et fantastisk liveband, uansett hva man måtte mene om platene deres.

Dette er et album som vokser og vokser, og det kan jeg like. Og igjen, det er ikke et spennende album, men et godt og trygt et, akkurat som en gammel venn eller et godt hjem. Et par av sangene er egentlig god nok grunn til å ha denne skiva i hjemmet sitt. Det eneste Golden State kanskje mangler er litt mer spenning, og et eller annet overraskelsesmoment. Man sitter igjen med en slags "oppvarmede rester fra gallamiddagen i går" -følelse når albumet er ferdig. Men kjenner du og liker Bush godt fra før, vil du smile gjenkjennende, og antakelig kjøpe platen når du hører den. Har du ikke noe forhold til bandet bør du kanskje heller kjøpe deg det første albumet, Sixteen Stone.

comments powered by Disqus

 



Jørn
2004-03-26Melankolsk-Romantisk Slager Rock.

Og etter min mening noe av det beste innen sjangeren.

Artikler, nyheter


Ekstranummer #63: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrobølgen på 70-tallet, del 7

Krigstegneserier ble lest av gammel og ung og holdt minnet om andre verdenskrig friskt. Superheltene fristet derimot magrere kår i Norge. Ble de for futuristiske og teknologioptimistiske for tidas tilbakeskuende klima?

Podium

Hovedsiden / Siste:

Hei, jeg heter Adrian og er...
31.10.14 - 12:26

Svart/hvitt er i det minste...
25.10.14 - 07:37

Svart/hvitt er i det minste bedre...
25.10.14 - 07:37

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo


Ought - More Than Any Other Day

(Constellation)

I avdelinga postpunk med noko attåt serverer Ought eit særs overtydande tilskot.

Tidligere: