cover

Saturday Nite Live

Greasy Gravy

CD (2007) - Blue Mood / Grappa / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Blues

Stiler:
Vestkystblues / Rhythm & blues / Rock'n'Roll / Soul

Spor:
Ain't Gonna Be the First to Cry
On a Saturday Night
Crawlin'
Just a Rumour
Hitman
Cuttin' In
Wait a Minute Baby
Somebody
Organ Gravy
Everything I Have Is Yours
Get Out of My Bed
Day Old Bread

Referanser:
The Blasters
Notodden Blues Band
James Harman
Robert Cray

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Overraskende god debut fra norsk supergruppe

En av årets sterkeste norske bluesplater fra norske veteraner.

Yessss, dette liker vi! Bak det kule bandnavnet Greasy Gravy finner vi en rekke personligheter innen norsk blues, blant andre Rune Endal med fartstid fra Vidar Busks True Believers og Espen Liland fra Notodden Blues Band. På vokal har bandet kanskje en av landets fremste soul- og bluesvokalister i Tom Erik Holmlund. Det er i sannhet ikke mange norske bluesvokalister med særlig pondus, men Holmlund er et unntak der han med sin uanstrengte stemme formidler den nødvendige autoritet for denne type musikk. Likevel må jeg si at det for meg er Liland som er denne skivas store beholdning. Mer om det seinere.

Saturday Nite Live ble spilt inn live på Kulturpuben i Lillestrøm i år. Det er kanskje ikke helt vanlig å debutere med et livealbum, men når det dreier seg om musikere av dette kaliberet, er det ingen fare å gjøre det på den måten. For dette er sterke saker. Åpningen kan virke som litt halvslapp Robert Cray, men det viser seg bare å være opptakten til en ytterst helstøpt plate. Den tilbakelente stilen dreier seg nemlig ikke om slapphet, men snarere en profesjonalitet av unorsk kaliber.

Det er to ting spesielt som imponerer meg med dette bandet og denne plata. Det ene er hvor samspilt og samkjørt bandet er. Her er summen av det hele viktigere enn de enkelte ingrediensene. Medlemmene gir hverandre plass, ro og spiller hverandre gode. Liland stepper frem med en kort, poengtert solo og glir så uten søm tilbake til komprollen, Endal har vel ikke spilt en feil tone på bassen siden han fikk hår på kroppen, Furulund har den riktige tilbakelente selvtilliten bak trommesettet, og Holmlund krydrer det hele med god vokal uansett sjanger.

Det bringer meg inn på mitt andre poeng, nemlig hvor variert bandet er i utrykket. Her er soul i Ain't Gonna Be The First to Cry, back alley blues i Crawlin', vestkyst-sving i James Harmans Somebody (sjekk gitarspillet), rock 'n roll i Just a Rumour, South Side Chicago blues i Everything I Have Is Yours og slow blues i Johnny Guitar Watsons nydelige Cuttin' In.

Og det stemmer liksom hele tiden. Fascinerende. Mest fordi det er relativt uventet, da jeg faktisk ikke har hørt bandet live. For det finnes mange gode bluesband, og Greasy Gravy er ikke blant de aller beste. Men dette er svært bra til å være norsk, Liland er svært bra sammenlignet med hva som helst, og dette er en soleklar Spelemanskandidat i blueskategorien.

Enkelt og greit.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Equicez - State Of Emergency - Generation Equiz

(Pass It)

Har du ennå ikke lært deg hvordan du skal uttale navnet, bør du sette deg ned og lære deg det med det samme. For de er kommet for å bli.

Flere:

The Gin & Tonic Youth - New Times
The National - Alligator