cover

Norske Hits

Sten & Stanley

2 x CD (2008) - Big Box / Universal

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Danseband

Spor:
Jag vill vara din Margareta
Lilla Laila
Rosor doftar
En vän som du
Två steg fram och ett tillbaka
Båten ut i skärgårn
Ingenting kan stoppa mig
Du är min bästa vän
Dra dit pepparn växer
Änglar visst finns dom
Spar dina tårar
I ditt fönster brinner ett ljus
Oh, Julie
Haver ni sett Karlsson
Röd var din mun
Ta mig i famn
Vänd inte om
En sång om kärlek
I lust och nöd
Åh stackars mig


Hello Josephine
Snälla du
Violetta
En vanlig dag
Leende guldbruna ögon
En bild av dig
Tvillingar lika som bär
Lilla Ann-Louise
Hur har du det med kärleken idag
Sänd inga rosor mer
Du och jag
Ge dig tid
Regnets rytm
Liljor
Den stora dagen
Du gav bara löften
Ljus och värme
Nu längtar jag hem
Där björkarna susa
En vän som du

Referanser:
Ole Ivars

Vis flere data

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Høyt & lavt, pølse & lompe, Sten & Stanley

Operasjefens pølse er kanskje en Rigoletto eller La Traviata, men Sten & Stanley er lompa.

Dette er mer et partsinnlegg enn en omtale av den aktuelle dobbelt-CD'en Norske Hits med de gode gamle gutta i Sten & Stanley. Debatten om høyt og lavt innen populærmusikken har utkrystalisert de antopodiske motsetningene "rock" og "danseband".

Rocken er nå ettertrykkelig plassert på parnasset som de midlere klassers foretrukne akkompagnement til livsfaser og selvbekreftelse. Rockreferanser er det nye mentale krims som pynter opp "individualiteten" alle søker så hardt. Rock er identitetsbyggende, de utvalgte band er apostlene, rockfestivalen templet og låtene sakramentene. Votngavene er ølspruten fra publikum til scene, overgangsriten den smertefulle behandlingen i tattoo-sjappa når bandlogoen påføres legemet. I andre enden av kulturhierarkiet vegeterer dansebandmusikken. Ole Ivars slapp riktignok til under innvielsen av Operaen i Bjørvika, men var nok mest til stede for å fungere som "folkelig" polstring, like folkelig som pølsene operasjef Simensen stappet i seg mens blitzregnet fosset. Ole Ivars var rørt over å bli invitert, men hvor lenge må de vente til de får spille til dans fra Hovedscenen? Nei, se der du, på Hovedscenen opptrer "rockpoeter" (eufemisme for kombinasjonen skarrende stemmeprakt og atonale/patossprengte melodistrukturer) som Diamanda Galas og Tom Waits. Ekte rockere leser Dagbladet ("Den er blitt skikkelig dårlig, men du har jo kultursidene"), men det var det langt mer lesverdige alternativet VG som 22. august meldte at harrybandet Hellbillies ikke ville spille under Momarken på Mysen fordi noen svenske danseband skulle opptre på samme evenement. Klok avgjørelse eller kjepphøy holdning?

Nå var ikke Sten & Stanley nevnt i artikkelen, men overføringsverdien er like stor. Hellbillies, studentkroas ironiband über alles, ved siden av DDE, har altså inntatt rockens opphøyde positur, hvor noe så simpelt som dansemusikk for feite 60-åringer ikke skal framføres fra samme scene som dem. Hellbilies betrakter seg altså som nærmere beslektet kanoniserte uttrykk som rock og jazz enn sentimental fylleslagsjodling som dansebandmusikk. Et band som flørter så åpenlyst med den evinnelig etterstrebte "folkeligheten" som Hellbillies burde skjønne at en slik hovenhet er en total fornærmelse. Dansebandfolket gir uansett blaffen i hele problematikken: Kjør Curt & Roland! Kjør Ole Ivars! Kjør Vikingarna! Kjør Sten & Stanley! Tilbake til studentersamfunnet og ironifesten i ølteltet på Blindern med Hellbilies!

Når støvet har lagt seg er det bare å ta på seg danseskoene og finstasen og hinke ned til folkparken og idrettsparken eller dure avgårde til dansebandgalla i Vikingskipet. Sten & Stanleys nye dobbeldekker er en hibombe av klasetypen: Godlyden sprer seg i alle retninger. Ingenting er som lyden av et virkelig samspilt, drevent svensk dansband som drar opp fengende låter. Det særegne dansband-soundet er helt unikt, og et originalt auditivt inntrykk som akkurat denne musikken har avfødd. Versjoner av Lille Laila, Där Björkarna Susa og Ray Adams' hit Violetta. For en kompakt og intenst uttrykt essens av ubesværet glede! Dansebandmusikken er en uendelig rekke av absolutte følelser, mini-crescendoer over temaer som nærmer seg arketypens form. Operasjefens pølse er kanskje en Rigoletto eller La Traviata, men Sten & Stanley er lompa, ei herlig fersk potetkake med det rette leverflekk-mønsteret som pakker inn alt og alle som kommer i sin vei med godsaker.

Repertoaret på den doble slagermaskina er en blanding av bandets egne huslåter og kjente slagere fra den svensk-norske slagerkatalogen: Regnets Rytm, I Lust Och Nød, Änglar Visst Finns Dom, Oh Julie osv. Denne felleskatalogen er pølsa i Sten & Stanleys musikk-kulinariske anretning. Lompa er det suggererende soundet og bandets høyt drevne samspill og smittende evne til å la musikken bre seg fra utøver til lytter. Ingen innadvendt elitisme her, bare kjærleik og død (ikke så mye død, egentlig), livets nakne nerve slik den vibrerer i rekkehuset, blokkleiligheten, eneboligen og nabolaget. Norske Hits er "the real thing", en musikalsk mastadont av en danseband-gla'pakke. Hvis operasjefens pølse er ekvivalenten til Ole Ivars, ja, så helt greit. Pølse er godt, men best med lompe. Basis og overbygning, Sten & Stanley, dansen og livet. Dette er dansebandmusikkens Chesterfieldstol, med stoff og stuffing, og trekt i kalveskinn. Hellbillies, hvem er det?

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Them Crooked Vultures - Them Crooked Vultures

(RCA)

Queens of the Stone Age, Led Zeppelin og Nirvana bokstavelig talt i ett og samme band. Tiårets supergruppe? Mest sannsynlig.

Flere:

When - Trippy Happy
Diverse artister - John Barleycorn Reborn – Dark Britannica