cover

Failer

Kathleen Edwards

CD (2003) - Zoë / Rounder / Playground

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Singer/songwriter / Countryrock / Americana / Powerpop

Spor:
Six O'Clock News
One More Song the Radio Won't Like
Hockey Skates
The Lone Wolf
12 Bellevue
Mercury
Westby
Maria
National Steel
Sweet Little Duck

Referanser:
Oh Susanna
Gillian Welch
Lucinda Williams
Neil Young

Vis flere data

Se også:
Back to Me - Kathleen Edwards (2005)
Asking For Flowers - Kathleen Edwards (2008)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Vellykket Failer

Den udiplomatiske ambassadørdatteren får gamle countryklisjeer til å virke ekte med sitt vakre debutalbum.

En Chevrolet Suburban 1988-modell står med åpent panser på en landevei i den kanadiske ødemarken. Lent mot den overdimensjonerte trucken står en dame i olabukser med cowboysnitt og rutete skjorte. Møt Kathleen Edwards. Pøh, countryklisjeen over alle klisjeer, fnyser antagelig du over platecoveret til 24-åringens debutalbum. Men stopp en hal. Frk. Edwards bor faktisk langs denne øde landeveien utenfor Ottawa. Og den gamle bilen hennes bryter sammen på nettopp denne veien minst en gang i måneden. Så er omslagfotoet da en klisjé? Eller et bilde av virkeligheten?

Akkurat sånn er det med musikken på Failer også. Ved første ørekast er det lett å avfeie plata som standard country-folkpop med klassisk steelgitar- og banjospill og med tekster om alkohol, brustne hjerter og annen countrysmerte. Men nei. Kathleen Edwards byr på uendelig mye mer enn det. Hun er noe så sjeldent som en countryrock-syngedame med humor og selvironi. Ta bare tittelen på min personlige Kathleen-favoritt, One More Song the Radio Won't Like: Helt bevisst har singer/songwriteren valgt å ikke engang forsøke å lage en kommersiell radiohit til debutplata si - hun legger heller ikke skjul på at hun har lite til overs for musikkbransjens strategitenkning. Ambassadørdatteren (som tilbrakte brorparten av oppveksten ved Canadas ambassade i Korea og Sveits) er i hvert fall alt annet enn diplomatisk når hun harselerer over plateselskapene: "Johnny little rocket star flashing the label's credit card/ His name is at the door but no one knew what for".

Nettopp de brutalt ærlige og kyniske sangtekstene er Kathleen Edwards' største styrke. Hennes historier om sene barkvelder og mislykkede forhold virker så ekte at det er vanskelig å tro at hun ikke synger sin egen fortelling slik den faktisk er - hele tiden med et skøyeraktig glimt i øyet. Enkelt og greit: Jeg sitter igjen med en sterk følelse av at Kathleen Edwards virkelig er jenta i den rutete skjorta på coveret og at den "a loud-mouthed girl" hun synger om også er Ottawa-jenta selv. Klisjeene virker med andre ord sanne, og dermed ikke som klisjeer i det hele tatt, om du skjønner hva jeg mener.

Pluss skal den rappkjefta Kathleen også ha for sangstemmen sin: Tidvis rufsete som PJ Harvey, tidvis røykfull og hes, og tidvis myk og inderlig. Omtrent som Lucinda Williams, sier plateselskapet hennes, og det har de jammen rett i. Aller best synger vår nye kanadiske venninne Westby, sangen om ungepiken som har sex på et motellrom med sin gifte elsker - her formelig skriker hun frem teksten, halvveis snøvlende og helveis sjarmerende. At unge Edwards også har et øre for gode melodier, røper hun med den svingende og melodramatiske Six O'Clock News. Men egentlig er det vanskelig å skulle trekke frem enkeltsanger som spesielt gode eller dårlige. Det beste med Failer er at det er et helhetlig album - noe så sjeldent som en plate som blir bedre enn sine enkelte bestanddeler når du hører alle låtene etter hverandre.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Cornelius - Point

(Matador)

Et svært vellykket forsøk på ikke å samle alle fargene på en side.

Flere:

Torgeir Waldemar - Torgeir Waldemar
The Fall - Reformation Post TLC