cover

I'm Not There (Original soundtrack)

Diverse artister

2 x CD (2007) - Columbia / Sony Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Garasjerock / Folkrock / Singer/songwriter / Countryrock / Bluesrock

Spor:
All Along the Watchtower
I'm Not There
Goin' to Acapulco
Tombstone Blues
Ballad of a Thin Man
Stuck Inside of Mobile With the Memphis Blues Again
Pressing On
Fourth Time Around
Dark Eyes
Highway 61 Revisited
One More Cup of Coffee
The Lonesome Death of Hattie Carroll
Billy 1
Simple Twist of Fate
The Man in the Long Black Coat
Senor (Tales of Yankee Power)


As I Went Out One Morning
Can't Leave Her Behind
Ring Them Bells
Just Like A Woman
Mama You've Been On My Mind / A Fraction Of Last Thoughts On Woody Guthrie
I Wanna Be Your Lover
You Ain't Goin Nowhere
Can You Please Crawl Out Your Window?
Just Like Tom Thumb's Blues
The Wicked Messenger
Cold Irons Bound
The Times They Are a Changin',
Maggie's Farm
When the Ship Comes In
Moonshiner
I Dreamed I Saw St. Augustine
Knockin' on Heaven's Door
I'm Not There

Referanser:
Bob Dylan
Woody Guthrie
Pete Seeger
The Byrds

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Je est un autre – I am someone else (Arthur Rimbaud)

Svaret på hvem Bob Dylan egentlig er, var og vil være fremstår som velspillt og fruktbar, men umulig å besvare for noen av vår tids dyktigste musikere

Ingen vet hvem jeg er, hvor jeg er eller hva jeg vil være. Kun jeg kan bestemme hvem jeg ønsker at andre skal tro at jeg er.

Dette var sentrale eksistensielle påstander i 60-tallets akademiske sirkler. Hvordan unnslippe den andres dom over en selv? Og ikke minst, hvordan unnslippe sin egen?

For Bob Dylan ble dette selve grunnmuren i sin musikalske iscenesettelse, og det var gjennom kultpoeten Arthur Rimbaud at Robert Zimmerman fant mulighetene han kunne oppnå gjennom å stadig forandre seg. Med Rimbaud under armen og Allen Ginsberg ved sin side ønsket heller ikke Dylan å la noen komme inn på seg, i alle fall ikke vi som kun var simple lyttere. Nå har den musikkelskende og filmvisjonære regissøren Todd Haynes fått tilgang til mye av Dylans originalmateriale som han tapeteserer sin film full av, alt ettersom hvor han tror han var i karrièren.

Men istedet for å lage atter en Dylan-anthology, med katastrofalt mange sanger som de fleste allerede kan utenat, har Haynes valgt å la fire sterke musikere få fritt spillerom til å samle sammen låter og kollegaer for å utgjøre et av de beste forsøkene på å gjenskape Dylans magi. Resultatet har blitt farlig tett opp til Rimbauds visjon om identitetsfraskrivelse; akkurat som filmen aldri klarer å fange en samlet karakteristikk av hvem Dylan var, klarer heller ikke filmmusikken å vise hvorfor hans musikk ble slik den ble.

Dette skulle man kanskje tro var noe negativt. At de fire musikerne; Lee Renaldo, Tom Verlaine, Stephen Malkmus og Joey Burns/John Convertino, fra henholdsvis Sonic Youth, Television, Pavement og Calexico, dermed hadde bommet på sitt musikalske mål. For om man søker forståelse av Bob Dylan gjennom låtene, gjør man nok heller rett i å velge originalmateriale fra artisten i stedet. Dette er snarere et forsøk på å vise hvor transformerbar Dylans katalog faktisk er.

Heldig er det derfor at de fire store går grundig til verks når de skal hente inn fortolkere, og de plukker elektivt fra øverste hylle av indielabel-relaterte artister fra 70-tallet frem til idag. De unngår de mest opplagte bidragsyterne, som eksempelvis; Maria Muldaur, Brian Ferry og Joan Baez, som har nok med å spytte ut mekaniske fortolkninger annenhvert år uansett. Nei, her er det fruktbarheten og spillegleden i Dylans materiale som skal vies oppmerksomhet, og hvem da bedre enn: Cat Power, Jim James, Jeff Tweedy, Yo La Tengo, Sonic Youth, The Hold Steady og Sufjan Stevens?

På samme måte som filmen bruker seks ulike karakterer i sitt forsøk på å fange Dylan, bruker soundtracket flere tidsepoker for å vise hvor umulig det faktisk er. Her er det blitt gjort ganske så ulike valg fra en katalog med mer spennvidde enn mange andre artister: alt fra de tidlige folkrock albumene til garagerock, bluesrock, countryrock, gypsyrock og pyntet med mytifiserte kvalitetstracks fra ulike bootlegsamlinger.

I det store og det hele fungerer det veldig bra. Noen fortolker Dylan som om det er deres største artistiske øyeblikk, andre plankekjører seg veg gjennom ørkenlandskapet uten ett eneste forsøk på å skape hallusinasjoner. Men med 32 bidrag skulle det holde hardt om alt var like plettfritt, dette er jo tross alt ikke et originaltprodukt av eget artistisk materiale.

Oppsummerende er derfor dette soundtracket om mulig like ambisiøst og forfriskende som filmen, tross lang spilletid, og på tross av en låtsamling som er nærmest fortolket ihjel fra før. Det skjer svært lite nytt i dine ører når du hører Jeff Tweedys valpeaktige bjeff over elegante Blood on the Tracks-riff, men samtidig er den fullpakket av en nostalgisk eleganse som rører ved de mest hardbarkede fans sine innerste musikalske spøkelser. For dette er neppe stedet å starte med Dylan, men det er heller ikke stedet du slutter.

For akkurat de følelsene er jeg villig til å betale de to hundrelappene, og det burde du også være om du tåler å høre dine favorittartister spille nyinnpakkede gjentakelser av en levende legende over og over igjen.

comments powered by Disqus

 



Artikler, nyheter


Ekstranummer #63: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrobølgen på 70-tallet, del 7

Krigstegneserier ble lest av gammel og ung og holdt minnet om andre verdenskrig friskt. Superheltene fristet derimot magrere kår i Norge. Ble de for futuristiske og teknologioptimistiske for tidas tilbakeskuende klima?

Podium

Hovedsiden / Siste:

MUSIKERE SØKES TIL POP-ROCK-...
29.08.14 - 10:51

Øvingslokalet ønskes i Oslo....
26.06.14 - 23:50

Øvingslokalet ønskes i Oslo....
26.06.14 - 23:25

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo


Ought - More Than Any Other Day

(Constellation)

I avdelinga postpunk med noko attåt serverer Ought eit særs overtydande tilskot.

Tidligere: