cover

Masterpiece of Bitterness

Sòlstafir

CD (2005) - Spikefarm / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Heavy metal / Black metal

Spor:
I Myself the Visionary Head
Nature Strutter
Bloodsoaked Velvet
Ghosts of Light
Ljòsfari
Ritual of Fire
Nàttfari

Referanser:
My Dying Bride
Candlemass
Paradise Lost
Amorphis

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Middels debut fra islandske undergrunnsveteraner

Sòlstafir har holdt det gående i vel ti år, men først nå slipper de et skikkelig debutalbum.

Islandske Sòlstafir er som undergrunnsveteraner å regne i hjemlandet, har gitt ut en håndfull demoer og promoer, og ga ut en EP på tsjekkiske View Beyond Records i 1996, med tittelen Til Valhallar, samt en obskur utgivelse i 2002. Bandet har, med forskjellige besetninger, spilt sammen siden 1993-94, og per i dag er det kun vokalist og gitarist Aðalbjörn Tryggvason som er igjen av originalbesetningen.

Med Masterpiece of Bitterness byr bandet på sju låter, som til sammen har en spilletid på sytti minutter. Åpningskuttet, I Myself the Visionary Head, klokker inn på drøyt tjue, og er vel dermed uaktuell som singel vil jeg tro. Her er det en del variasjon å spore; alt fra tunge, tostemte og harmoniske gitarer til et lengre, stemningsfullt og småpsykedelisk midtparti. Det at låta er så lang gjør ingen verdens ting. Den skiller seg litt ut i forhold til resten av materialet, og dermed gir platen form for identitet.

Nå er ikke resten av låtene på det stadiet at de blir spesielt anonyme heller. Den ni minutter lange Nature Strutter er et klart bevis på det, for når den sparkes i gang av doble basstrommer, er det lite annet som betyr noe her i verden. Unntaket må være når dama kler seg naken, eller når hun forteller deg at vannet har gått... nuvel, tilbake til det vesentlige! Låta har et bra driv, men blir noe langdryg når mangelen på variasjon tar overhånd.

Neste spor ut, Bloodsoaked Velvet har vært inkludert på en samle-CD tilhørende en utgivelse av Metal Hammer, og burde dermed allerede være kjent hos noen. Kanskje skivas beste låt; kjapp, heavy og til tider brutal som faen!

Ghosts of Light er en litt mer melankolsk og mørkere sak, med et sterkt My Dying Bride-aktig preg over seg. Sòlstafir har en egen evne til å avløse tunge up-tempo rytmer med litt mer laidback og stemningsfulle partier, og de gjør det på en ganske så overbevisende måte.

Skiva avsluttes med den 14 minutter lange Ritual of Fire, med en introduksjon som under de rette omstendighetene nok kan frembringe både tårer og følelser hos lytteren. Den enkle, men akk så effektive melodilinja ligger nærmest og svever over de smakfulle akkordene som ligger i bånn og skaper atmosfære. Låta tar seg ordentlig opp først etter seks og et halvt minutt, da vokalisten brøler de første strofene, og herfra og ut er det tyngde og aggresjon som gjelder.

Den tydelig folk-inspirerte Nàttfari er en instrumental snutt som fungerer som outro på skiva. Akustiske gitarer akkompagnerer slide-gitarer som skaper en litt mystisk stemning, og som i all sin genialitet forteller at Sòlstafir vet hvor de har røttene sine.

Masterpiece of Bitterness er langt fra et dårlig album, men når sant skal sies synes jeg det som trekker ned her er vokalen og produksjonen. Trommene mangler saft, og til tider er det bare så vidt jeg hører trommene. Basstrommelyden er det ingenting å utsette på – den har mer flesk enn ei førsteklasses purke. Lyden har ofte en lei tendens til å drukne litt i alt cymbaløset, og dermed mister også låtene mye av gnisten. Cymbaler er tøft, men ikke hvis det har en uheldig effekt i lydbildet. Vokalen er til tider surere enn undertegnedes egne sokker, men i motsetning til sistnevnte har forhåpentligvis herr Tryggvason vett nok til å gjøre noe med problemet sitt.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Kloster - Coastal Research - ideas, drafts and sketches recorded by Kloster

(Between Clouds / Washington Inc.)

Fredfulle bønner fra Danmark: Kloster innbyr til 40 minutter med sjelefred og åndelig styrke. Og ikke minst vakker musikk.

Flere:

Ed Harcourt - From Every Sphere
Noxagt - Turning It Down Since 2001