cover

A Twist in the Myth

Blind Guardian

CD (2006) - Nuclear Blast / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Powermetal / Prog

Spor:
This Will Never End
Otherland
Turn the Page
Fly
Carry the Blessed Home
Another Stranger Me
Straight Through the Mirror
Lionheart
Skalds & Shadows
The Edge
The New Order

Referanser:
Helloween
Gamma Ray
Rage
Ayreon
Rhapsody

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Storslått og mektig

Blind Guardians niende studioalbum er et velprodusert mesterstykke innen majestetisk powermetal. Karrierens høydepunkt?

Den blinde vokter er tilbake, og det med ei skive som glatt føyer seg inn i rekken av årets sterkeste metal-utgivelser. Med sine Tolkien-inspirerte historier har Blind Guardian levert et knippe solide tematiske album siden de ble bitt av basillen i forkant av Nightfall in Middle Earth i 1998. Etter at det ble kjent at bandet hadde brukt mellom 250 og 300 spor på én eneste låt, skjønte man at kara ikke var redde for å smøre tjukt på.

Med unntak av utgivelsen av sitt livealbum fra 2003 har ikke bandet vært plateaktuelle siden 2002, men med A Twist in the Myth slår de tilbake med sitt kanskje største høydepunkt i karrieren så langt. Sammen med kollegene i Helloween er de nå signet de tyske gigantene i Nuclear Blast, og dermed skulle det ikke skorte på produksjonen, vil jeg tro.

Pangåpningen er et faktum idet introriffet på This Will Never End avduker skiva, og den litt kvasse lyden gitarene er ikledd gjør det hele til en småpirrende opplevelse. Etter hvert som de buldrende tom-trommene begynner å backe opp riffet, forstår man at dette ikke akkurat innleder ei spesielt stillferdig plate. Vokalist Hansi Kürschs første livstegn kommer i form av et skrik som sannsynligvis har gjort turen innom pitch-controllen i miksen av skiva, for det låter rimelig tilgjort. De umiskjennelige tvilling-gitarene gjør sitt inntog, og det hersker ingen tvil om at dette låter klassisk Blind Guardian. Koring og flerstemt vokal er bidragsytere til fylde og variasjon. Det skjer hele tiden noe i Blind Guardians låter. De holder seg langt unna den typiske vers-refreng-vers-refreng struktureringa, og presser mange interessante ideer ned i låter med fire-fem minutters varighet.

Otherland er langt fra noe dårligere, og er innledningsvis basert på litt mystiske programmeringer, ikke helt ulikt Ayreons The Castle Hall, fra den superbe Into the Electric Castle. I likhet med primus motor Arjen Lucassen har våre tyske venner greid å skape en lignende mørk feel som kan ha hårreisende effekt selv på nybarberte legger. Etter hvert begir de seg ut i fra før godt utforskede løyper, og Otherland blir i så måte kanskje ei låt man har hørt før.

Turn The Page er en pussig sak, der trommis og tilsynelatende "altmuligmann" Fredrik Ehmke fyrer opp sekkepipa si. Sekkepipe i metallen er vel omtrent like sjeldent som en redneck-bonde med komplett tanngard, så når et sådan instrument innlemmes i musikken er det klart det har en viss effekt. Skivas første hurra-parti kompletteres med et kor som uten unntak synger "na na na na na na na na..." La oss håpe de fikk godt betalt for jobben! Uansett, det låter gjennomført og mektig, til tross for et slags skotsk-rutete marsj-preg. Etter hvert som låta bygger seg opp følger lead-gitarist André Olbrich vokalist Hansi Kürschs melodilinjer til punkt og prikke, og med det typiske gitar-soundet som har blitt hans kjennetegn.

Fly er skivas kanskje mest kommersielle innslag, og byr på en del keyboards og programmeringer bl.a. på refrenget. Til tross for at den er noe annerledes enn det vi er vant til er den like fullt et verdig bidrag på skiva, og bruken av programmeringer gjør at den skiller seg litt ut, og det i positiv retning.

Carry the Blessed Home er det nærmeste vi kommer ei ballade her. Den åpner rolig og flott med en liten porsjon strykere godt gjemt bak i lydbildet. Spesielt refrenget skiller seg ut, med harmoniske gitarer og gjennomgående høy lighterfaktor. Her gjør også sekkepipa et verdig comeback, og krydrer godt med fine melodilinjer. Denne vil sannsynligvis slå godt an hos de som ankommer en konsert i allsangmodus.

Another Stranger Me er skivas første singelvalg, og videoen ligger også ute på bandets hjemmeside. Låta er et typisk eksempel på en singel, med sine litt mer lettfattelige riff og idèer, og er samtidig litt "enklere" oppbygd enn de vi allerede har hørt.

Etter et par ikke fullt så minneverdige kutt kommer Skalds & Shadows; en Rhapsody-aktig middelaldersk folk-ballade som både er utstyrt med kledelige fløyter og cembalo. Foruten nevnte Rhapsody (før de skiftet navn til Rhapsody of Fire, grunnet kontroverser rundt rettighetene av bandnavnet) går tankene igjen til Ayreon, og en liten snutt kalt Valley of the Queens, også fra Into the Electric Castle.

The Edge er nest siste spor, og introen sørger for et blytungt og stemningsmessig bekmørkt møte med ei låt som ellers er erketypisk den tyske kraft metallen. Midtpartiet har noen Grapowske (Roland Grapow, tidligere Helloween-gitarist, nå Masterplan) boogie-takter i seg, Når man nærmer seg slutten på ei slik skive føler man kanskje at den taper seg litt, og idet The New Order trer i kraft begynner man egentlig å bli litt lei. Ikke fordi låta er så fordømt kjedelig, men etter 52 minutter er det lett å bli sliten når man føler man har hørt tingene før. Det blir omtrent som å spise ribbe tre dager på rad. Du blir etter hvert lei, men til gjengjeld vet du at du i hvert fall snart blir ferdig med den jævla grisen...

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Sufjan Stevens - The Age Of Adz

(Asthmatic Kitty)

Ikke engang Sufjan Stevens kommer seg unna med autotune, men heldigvis er de seksti minuttene før sjokket av ypperste klasse.

Flere:

Mclusky - The Difference Between Me and You Is That I'm Not on Fire
The Samuel Jackson Five - Same, Same, But Different