cover

Bootleg Dreams & Counterfeit Demos

Lee Hazlewood

CD (2002) - Gazell

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Easy Listening / Countrypop

Spor:
Holdin On Too Long
Back On the Street Again
Gypsies and Indians
Drinkin' Kolsch In Cologne
Is Meaking a Little Love Out Of the Question?
As Time Goes By
She Rode It
She Don't Walk On Water
All I Ever Lost Was Her Love
Lost On the Wrong Road

Referanser:
Nancy Sinatra

Vis flere data

Se også:
For Every Solution There's a Problem - Lee Hazlewood (2002)

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Mye rart og litt godt

En kjip samling Lee Hazlewood-demoer er kanskje det siste fansen trenger.

Det er lenge siden det kom et skikkelig album fra Lee Hazlewood. Tidligere i år kom et album basert på uutgitt materiale (For Every Solution There's a Problem, 2002). Nå kommer en samling demoer for det skandinaviske markedet. Låtene er hentet fra de siste 25 åra, og bærer preg av dette. Dersom dette er demoer overrasker det meg at det høres glattere ut enn mange av hans ordinære utgivelser. Mellom låtene forteller han om drømmer og opplevelser slik at hver låt får en liten intro. Dette har han også benyttet seg av på tidligere skiver, og det fungerer godt for å knytte låtene sammen.

Den ukrediterte sangerinnen som opptar deler av plata er bare et irritasjonsmoment for meg. Låtene hun er med på er tidvis gode nok, men hun prøver å stjele showet i litt for stor grad. Hun er flink til å synge på en Smuget/Notodden Blues Festival-aktig måte. Problemet er bare at dette ikke står særlig godt til Lees noe dempede stemme. Flere låter hadde tjent på at han gjorde dem alene. Et eksempel på dette er She Don't Walk On Water.

Drinkin' Kolch In Cologne er en artig liten drikkevise som dessverre inneholder altfor mye ompa til at jeg ønsker å høre den igjen. She Rode It gjør meg direkte redd. Dette må være et meget uheldig eksperiment fra 80-tallet. Jeg hadde aldri trodd dette var Lee Hazlewood om det ikke var for at han hadde sagt det selv.

Lee gjør derimot en svært så behagelig versjon av As Time Goes By. Den høres mest ut som et outtake fra hans jazza standardlåtskive Farmisht, Flatulence, Origami, ARF!!! and Me... (1999). Av andre låter som holder god gammel standard kan jeg nevne countrylåta Back On the Street. Disse høydepunktene er likevel i mindretall, og jeg må innrømme at plata er en skuffelse.

Jeg håper Lee Hazlewood gjør ei god skive til før det er for seint. Jeg har på følelsen av at jo enklere han velger å gjøre det, jo bedre blir det. Skrive låter kan han jo. Å gjemme låtene i tull og tøys eller overlate vokalen til flinkisvokalister er ingen god løsning. Jeg veit at Lee kan bedre, håper han innser det selv også.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.