cover

Decay Decoy

The Megaphonic Thrift

CD (2010) - Hype City / Voices Music & Entertainment (VME)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Indierock / Alternativ / Støy

Spor:
The Undertow
Talks Like A Weed King
Neues
Sister Juan
Candy Sin
You Saw The Silver Line
Dragon Vs Dust
Mad Mary
Queen Of Noise

Referanser:
Sonic Youth
Stereo 21
Guided By Voices
Dinosaur Jr.
The Velvet Underground
My Bloody Valentine

Vis flere data

Se også:
A Thousand Years of Deconstruction - The Megaphonic Thrift (2009)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Queens of the noise age

Kall meg gjerne en inhabil og fortapt fan - denne utgivelsen tar jeg i forsvar når som helst.

I 1981 da Thurston Moore, Lee Ranaldo og Kim Gordon offisielt startet gruppen Sonic Youth fantes det ikke en like komplisert dikotomi mellom mainstream rock og alternativ rock som i dag. Riktignok har fremdeles ikke alternativrocken overtatt mainstreamrockens posisjon siden sitt frembrudd på midten av 90-tallet, men statistiske salgsmålinger for band tilhørende de vage forgreinene indierock/alternativ rock har helt klart pekt oppover, og har i flere tilfeller vært store salgssuksesser. Det gjør at de klare skillelinjene mellom DIY-bandene og bandene med de store navnene, har blitt langt vanskeligere å følge nå enn i 80-årene.

Sonic Youth har vært en effektiv pådriftsmotor for denne utviklingen siden starten, og har selv vært innom både små og store labels, ved siden av sine egne naturligvis. For unge artister som hadde et ønske om å bygge opp noe eget fra bakkenivå, har Sonic Youth vært til enorm inspirasjon, ikke bare for image, attitude og ambisjoner, men naturligvis også musikalsk. Tanken om å frembringe noe helt eget, samt å gå stadig egne veier med musikken er noe som også har påvirket norske band, og siden om lag år 2000 har det blitt en måte å tenke om musikk-karrieren som blir stadig mer populær.

Et av bandene som har gjort dette med størst vellykke her til lands er The Megaphonic Thrift. Stiftet i 2008 som en videreføring for Richard Myklebust (tidligere Stereo 21) og et "sideprosjekt" for Linn Frøkedal og Njål Clementsen (Low Frequency in Stereo) og Fredrik Vogsborg (Casiokids), ble bandet raskt en snakkis i musikkmiljøet i Bergen. Men bandet har hele veien hatt internasjonale ambisjoner, noe de utmerket seg med gjennom en engelsk MySpace-side og en prestigetung fremheving av førstesingelen Acid Blues hos Pitchfork allerede samme år.

Siden den gang har gruppen spilt fletta av stadig flere konsertgjengere i det norske land. For undertegnede ble mitt første møte med gruppen på by:Larm i 2009, hvor de leverte en klapperslange av en gig – en opptreden som oste av potensiale og sjarmerende arroganse som siktet langt utenfor fjellbygda i Vest. Allerede da visste vi at noe stort var i gjære.

Via den smått skuffende EP-utgivelsen A Thousand Years of Deconstruction (i hovedsak pga katastrofalt dårlig lyd) til interessante opptredener på Mono, Ekkofest og Roskilde har Megaphonic Thrift vokst seg store, og er nå blant de mest selvsagte bookingmålene for sommerens festivaler. Enda mer attraktive vil de bli etter utgivelsen av debutalbumet Decay Decoy, som i grunn bare understreker alt potensialet man har sett på scene og plate siden bandets opprinnelse. Decay Decoy er rå, uredd og fengende som få. Det er vanskelig å se for seg hvordan det skal komme andre norske utgivelser i år som kan matche denne.

Jenny Wilson sa nylig i et intervju med SVTV at alle band burde turnere med materialet sitt før de går i studio, slik at man får tilpasset låtene til et studioformat. I The Megaphonic Thrift sitt tilfelle er det nettopp hva som har skjedd, og det tjener denne utgivelsen svært godt på. Spesielt er fremtreden av Linn Frøkedals vokal, (som har en tendens til å drukne litt live) et velkomment tilskudd til lydbildet, og ikke minst selve produksjonen som i langt større grad rettferdiggjør den deilige galskapen vi er vant med fra liveformatet.

Alt i alt er det lite å utsette på dette albumet. Her er 9 friske og elegante spor, med gode melodier, absurde tekster og noen av de råeste gitar-freakoutene du hører og ser i år. Det er uten tvil noe av det ypperste av hva norsk alternativ rock har å by på, og selv om det nok har blitt mange utfordrere også innen norsk DIY-musikkliv, er det for øyeblikket ingen som kan røre The Megaphonic Thrift, verken live eller på plate. De har rett og slett havnet i sin egen liga, og det er vanskelig å si noe annet enn at det er fullt fortjent. Kall meg gjerne en inhabil og fortapt fan – denne utgivelsen tar jeg i forsvar når som helst.

Sonic Youths innflytelse og tilstedeværelse i amerikansk og internasjonal alternativ rock de siste 30 årene er uvurderlig. Kanskje først og fremst fordi de la til rette for at så vannvittig mange gode band kom etter seg. De beste av disse turnerer og spiller fremdeles rundt om på alle verdens scener, og hvis populariteten til denne stilarten fortsetter å øke, skal du ikke se bort i fra at et av navnene du vil se turnerende rundt på de samme stedene heter The Megaphonic Thrift fra lille Norge.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Dizzee Rascal - Showtime

(XL)

19-åring fra London hamler opp med hip hop-storheter på begge sider av dammen. Big up!

Flere:

Motörhead - Inferno
Pernice Brothers - Live a Little