cover

Bridges or Walls

Jan Groth

CD (2006)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Rock'n'Roll / Bluesrock / Voksenrock

Spor:
Keep Your Company
Bridges or Walls
If I Had My Way
Too Shy to Try
Easy to Say I Love You
Playin' With Feelings
Wouldn't It Be Good
Super Lovin' Girl
Shine Your Light
Carry Me
It's Not Easy

Referanser:
Aunt Mary
Savage Rose
Ten Years After
Traveling Wilburys

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Seksti år og like blid!

Groth er ute med en retrospektiv CD med et a-lag av drevne musikere gjør nye og friske låter snekret sammen gjennom en over 40 år lang karriere.

Jan Groth er selvsagt mest kjent som nøkkelfigur i Aunt Mary, norsk heavyrocks founding fathers og et av de få ambisiøse rockebandene Norge hadde på tidlig 70-tall som fortsatt tåler er gjenhør.

Versjonene på Bridges or Walls har et slags Traveling Wilburys-preg over seg, komplett med George Harrison'sk "skjelvegitar" og Jeff Lynne-koring. Denne vrien passer egentlig ganske bra, da det er de korte og tette låtene fra Groths katalog som er prioritert i utvalget. Den lengste låta er litt over fem minutter (Easy to Say I Love You), så det er ingen Aunt Mary'ske lange progheavy-låter her. Ellers er det en tradisjonell tilnærming til låtene, balladene er sunget (av Groth selv) med det obligatoriske patos og kompet er jevnt, støtt og til tider enslydende.

Holder så materialet til denne "oppussingen"? Ja, jeg synes det står svært støtt, også i nytapning. Problemet med det overgripende og dominerende arrangementgrepet som preger hele plata er at førsti års virke, med tildels svært forskjellig uttrykk, presses inn i én ramme. Det blir noe vel likelydende etterhvert, og plata får litt preg av husorkester. Dette forhindrer ikke at flere av numrene svinger godt. Too Shy to Try er for eksempel en tidløs tenåringsklassiker hvor trykket er lagt på akkurat de rette halvtonene for å oppnå effekten - hva skal til for at den dama skal legge merke til akkurat meg?

Den smarte koringen, hvor enkelte ord og utganger/introer på tekstlinjene er betont med lyse mannsstemmer og glidende skalering fungerer effektivt. Det er egentlig synd at påholdenheten har vært stor, flere av låtene kunne egentlig ha vært lengre når vi først har fått igang go'foten.

For de som søker Shades of Aunt Mary på plata, anbefales spor fem, My Only Joy, hvor Black Sabbath og Deep Purple-innflytelsen er særlig merkbar. Denne låta viser at Groth på sitt beste, og i sin tid, var en person som forstod og bygde videre på det engelske tungrock/prog-uttrykket som var under oppseiling rundt 1970. En flott låt med med en svært tidsriktig lydkulisse, og kanskje platas beste.

Jan Groth er selvsagt uløselig knyttet til Aunt Mary og hans tallrike soloplater fra tidlig 80-tall og framover er på langt nær like kjent. Allikevel er det på disse han utviser sitt mesterskap som komponist av tette og sikre låter innen et klassisk rockskjema. På disse platene viste Groth at han i stedet for å skulle utvikle seg i nye retninger for enhver pris, så rendyrker han en form og utdyper denne formens iboende muligheter.

Bridges or Walls står som den foreløpige oppsummerende plata over denne lange perioden med dokumentert vilje til å gå inn i et stoff på et spesifikt rockmusikalsk premiss. Jan Groth er en av våre store rockere - gratulerer med dagen!

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Sigur Rós - Takk

(EMI Virgin)

Vår anmelder er naiv nok til nok en gang å la seg affektere/lure av eterisk islandsk svevestøy. Heldigvis.

Flere:

Like Rats From a Sinking Ship - We Get Along Like A House On Fire
Os Mutantes - Mutantes ao Vivo: Barbican Theatre, Londres 2006