cover

Pigs

Heidi Marie Vestrheim

CD-EP (2003)Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Singer/songwriter / Visepop

Spor:
Rings
Dessert Song
Shelter
Pigs
Pigs (Remix by Barabass)

Referanser:
Ani DiFranco
Shawn Colvin
Michelle Shocked
Ane Brun

Vis flere data

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Neigbourhood Girl

Tidligere Atakama-vokalist sier heisveis for første gang på egen hånd.

Bergensbandet Atakama var et av banda som ble kontraktsmessig løst med et pennestrøk da EMI ryddet opp i norskstallen for et par år siden. Bandet rakk dermed bare å gi ut langspilleren Lush (2000), mens oppfølgeralbumet, som EMI hadde forhåndsbetalt, fremdeles har til gode å se dagslys. Du vil ikke se meg gråte av den grunn.

Heidi Marie Vestrheim var en av bandets to kvinnelige vokalister, og med EPen Pigs hører vi henne for første gang strekke på egne ben, med egne idéer, eget materiale og 90% egen signatur. Vestrheim solo beveger seg et godt stykke unna Atakamas elektroniske funk-pop. Det betyr imidlertid ikke at hun har landet i noe uutforsket månelandskap. Singer/songwriter-låtene på denne EPen plasserer henne blant umiskjennelige navn som Ani diFranco, Shawn Colvin og en aldri så liten strøssel Michelle Shocked.

I det åpnende visepop-trekløveret Rings, Dessert Song og Shelter hører vi en meget klar og tydelig kvinnestemme som veksler dynamisk mellom umiddelbare melodier og små kontrasterende utbrudd fra brystklangsforskning. Vokalt finner vi henne således et sted mellom Shawn Colvin og The Cranberries' Dolores O'Riordan. I seg tre behagelige låter, og jeg er ikke i tvil om at dette ville være en stabil søknad til Lilith Fair-festivalen i USA. Dog uspennende - det lukter Rrrrrrighteous Babe-konformitet lang vei.

Det er først når Vestrheim prøver å snike seg utenom dette uttrykket i det forsøksvis mer "eksperimentelle" tittelkuttet at jeg blir riktig rastløs og begynner å ransake kåken for balltrær. Her søkes det å lade låta med et rytmisk lekent New York-vokalnarrativ à la Patti Smith i Rock'n'Roll Nigger, eller kanskje mer eksakt, Suzanne Vega i Neighbourhood Girl. Teksten høres ut til å være en samling antropologiske klisjé-observasjoner mellom "oss og dem", men den håpløse grise-analogien overbeviser meg aldri om at "We're living in a funny world" slik det påstås her. I tillegg løper låta rett inn i en håpløs sidrompa halvelektronisk remix, signert Vestrheims tidligere bandmakker Barabass. Resultatet er enerverende jævlig. Det gjør meg voldelig. Jeg vil ikke være voldelig. Jeg vil høre god musikk. Det finner jeg litt av her. Men ikke nok.

comments powered by Disqus

 



Artikler, nyheter


Ekstranummer #63: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrobølgen på 70-tallet, del 7

Krigstegneserier ble lest av gammel og ung og holdt minnet om andre verdenskrig friskt. Superheltene fristet derimot magrere kår i Norge. Ble de for futuristiske og teknologioptimistiske for tidas tilbakeskuende klima?

Podium

Hovedsiden / Siste:

sign post
10.10.14 - 12:56

sign post
10.10.14 - 12:53

MUSIKERE SØKES TIL POP-ROCK ...
29.08.14 - 10:51

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo


Ought - More Than Any Other Day

(Constellation)

I avdelinga postpunk med noko attåt serverer Ought eit særs overtydande tilskot.

Tidligere: