cover

Folk is the New Black

Janis Ian

CD (2006) - Cooking Vinyl / Bonnier Amigo

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Folk / Singer/songwriter / Visepop

Spor:
Danger Danger
The Great Divide
Life is Never Wrong
Jackie Skates
All Those Promises
Standing in the Shadows of Love
The Drowning Man
Crocodile Song
The Last Train
My Autobiography
Home is the Heart
Shadows on the Wind
Haven't I Got Eyes
Joy
Folk is the New Black

Referanser:
Joni Mitchell
Joan Baez
Buffy Sainte-Marie
Judy Collins

Vis flere data

(2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7)


Gammel folksanger vil ha del i kaka

Ian er rak, oppriktig og humoristisk i sin behandling av stoffet.

Folksangerene har lange og ofte begivenhetsrike karrierer. Folk is the New Black er den 24. studioskiva fra New Yorks Janis Ian.

Skiva tar sangerinnen tilbake til sine første musikalske røtter. Det er snakk om nedstrippede, enkle viser som reflekterer over livet, politikken, selvopptatthet, kjærlighet, tapt kjærlighet og familieforhold. Hun kan være rørende, introvert, bakoverskuende, men også tøysete og tullete. Vi får innsikt i resultatene narkotikamisbruk, Vietnamkrigen og andre omstendigheter rundt menneskelivet.

Ian er rak, oppriktig og humoristisk i sin behandling av stoffet. Hun synger og spiller med stor selvtillit og musikalsk sikkerhet. Men Folk is the New Black er slett ingen klassiker på linje med fantastiske Between the Lines fra 1975, men en bekreftelse på at man fremdeles ikke skal avskrive denne sangerinnen.

Interessen for henne og hennes musikk den vil komme og gå med trendene. Hennes egen kommentar er albumets tittelkutt.

Folk is the new black/Cheaper than crack and you don't have to cook/Download it and see/The first time is free then you'll be hooked, synger hun.

Men gir dette mening?

Ber hun banalt og blunt folk om å sjekke ut denne musikkstilen også? Vil hun bare ha andel i inntektene eller kulheten til Devendra Banhart, Josephine Foster, Vashti Bunyan? Ikke vet jeg. Det er i hvert fall ikke blant de låtene som gir denne lytteren mest.

Jeg liker henne atskillig bedre som sårbar, angrende;

I used to have such a mean reputation/I was cold and cruel/When I walked into a new situation I knew just what I had to do.
I thought this world was full of fools/Except for me who could play cool/ I played so cold, I almost froze until I met you.

Hennes røtter som protestsanger stadfestes her gjennom åpningssporet Danger Danger, en ikke veldig imponerende satire over høyrevridde mennesker.

Alt i alt blir vel dette likevel for voksent, for trygt. Ian når ikke inn til hjerteroten. Hun får meg ikke til å se annerledes på ting, eller føle min egen eksistens eller synsvinkel truet.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo