cover

A Weekend in the City

Bloc Party

CD (2007) - Wichita / Bonnier Amigo

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Post-punk / Poprock

Spor:
Song for Clay (Disappear Here)
Hunting for Witches
Waiting for the 7.18
The Prayer
Uniform
On
Where Is Home?
Kreuzberg
I Still Remember
Sunday
SRXT

Referanser:
U2
Wire
The Cure
Muse
The Killers

Vis flere data

Se også:
Silent Alarm - Bloc Party (2005)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Festen stilner

Bloc Nachspiel: Bandets andrealbum er høyst ujevnt både i intensitet og kvalitet.

Våre venner i NME er glade i å hype band og å fokusere på dem med en The Sun-lignende interesse. I 2005 var Bloc Party et av de heldige bandene som fikk denne behandlingen, og de kom helskinnet fra det - ikke minst fordi deres Silent Alarm var en fabelaktig debutplate. Nå er Kele Okereke og vennene hans tilbake med albumet A Weekend In The City, og det gjenstår å se om festen er like morsom andre gang.

I all hovedsak er lite forandret siden Silent Alarm, og også denne gang får vi servert en bunke låter i det etter hvert tett befolkede grenselandet mellom postpunk og poprock, urban musikk velegnet for både fester og t-baneturer. Imidlertid er det noen små forskjeller som man merker når plata har blitt litt husvarm i spilleren. Vokalen står mer i fokus på denne plata, og får tildelt mer plass. I tillegg har synth, beatboxer og vocoders gjort sitt inntog i Bloc Partys musikk, og det eksperimenteres litt med lydbildet.

Det er uhorvelig fristende å komme med ordspillet Bloc Nachspiel i forbindelse med dette albumet. Det er flere rolige låter enn det er drivende rockere her, og tonen er generelt litt snillere på denne skiva. Spesielt siste halvdel av plata er merkbart daffere enn man kunne vente seg. Den energiske Helicopter var min favorittlåt på Silent Alarm, og jeg ser derfor med stor skepsis på denne utviklingen. Skepsisen blir ikke mindre når Bloc Party flere ganger prøver seg på såkalt "stor rock" - midtempo låter med enkle, luftige gitarlinjer med bøttevis av delay. Det ligger rett og slett mer U2-inspirasjon på A Weekend in the City enn hva som sunt er.

Når det er sagt, må jeg si at denne plata er veldig, veldig bra når den er bra. Førstelåta Song for Clay (Disappear Here), for eksempel, går inn i boka som noe av det beste Bloc Party har gjort. Den driver uforutsigbart avgårde og byr blant annet på den mest fengende 7/4-rytmen jeg har hørt siden Broken Social Scenes 7/4 (Shoreline). Uniform slår meg også som en veldig bra låt, ikke minst når den livner til etter et par minutter, og den beviser at Bloc Party er best når de er litt sinte.

Som nevnt eksperimenteres det litt med lyden på A Weekend in the City. Både Hunting for Witches og The Prayer har hip hop-inspirerte beats, og produksjonen kan nesten minne litt om Muses Supermassive Black Hole. I tillegg lekes det en del med vokalen her - ikke minst i bruken av koring som eget instrument. Generelt er det veldig god lyd på denne plata, og de mer nerdete av oss kan ha glede av å ta hodetelefonene fatt.

The Killers og Bloc Party begynte å dukke opp i NME omtrent på den samme tiden, og utviklingen til begge bandene har en del til felles. Begge hadde en del knallgode låter på debuten sin, men også et par mer forglemmelige spor. Andrealbumene deres har også noen superlåter, men dessverre har begge fått med noen direkte dårlige låter.

I Bloc Partys tilfelle er det Sunday og I Still Remember som virkelig trekker ned. Dette er platte låter som kanskje prøver å sjarmere med sin enkelhet og tekstlinjer som "I love you in the morning / When you're still hung over". For meg gjør de dessverre det stikk motsatte av å sjarmere.

Når det gjelder tekstene på A Weekend in the City, balanserer de ofte på denne knivseggen mellom å være sjarmerende enkle og å være kjedelige og platte, og detter av og til på feil side. Temaet er stort sett livet som menn i 20-årene i storbyen, og både glorifisering og kritikk av denne livsstilen, med fraser som "After sex the bitter taste / been fooled again, the search continues". Selvutlevering får vi også litt av, der Kele (som stammer) i On synger "You make my tongue loose / I am hopeful and stutter-free".

Når sistelåta SRXT toner ut, sitter jeg litt skuffet tilbake etter denne oppfølgeren, spesielt fordi den siste halvdelen av plata er merkbart tammere enn den første. Totalt er A Weekend in the City absolutt en anstendig bra plate, og høydepunktene gjør den verdt å kjøpe hvis du likte Silent Alarm. Den begynner veldig bra, men mister dessverre mye brodd underveis. Jeg likte den forrige plata veldig godt, og selv om A Weekend In The City har sine stunder, er jeg mer spent på hvor neste album vil ta oss.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


KRAMPE - eller hvordan en snarvei førte til at du gikk deg vill i skogen

Fortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en påpekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.

Groovissimo