cover

Rouge/Noir

Washington

CD (2009) - Breaking Olympic Records / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Poprock / Dunkelpop / Sadcore / Norwegian depression

Spor:
Rouge/Noir
Something of a Voyage (Into the Underworld)
Last of Eve
Andante
Appendix 1: As Waves Shape the Sea
Guerre de Rue
Another Sunset
Fresco
Black Ride

Referanser:
Radiohead
Jeff Buckley
Minor Majority
a-ha
Midnight Choir

Vis flere data

Se også:
Black Wine - Washington (2003)
A New Order Rising - Washington (2004)
A New Order Rising - Washington (2004)
Maker of Time - Washington (2004)
Astral Sky - Washington (2007)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


To skritt frem og ett tilbake

Modig fremstøt fra Washington, som igjen har strippet lydbildet og valgt en mørkere innfallsport til sitt musikalske univers.

Tromsø-trioen Washington er klart med sitt tredje album, en utgivelse som ble sluppet på det europeiske markedet av kredlabelen Glitterhouse allerede i oktober. Kanskje et tegn på at Rune Simonsen & Co har et større marked ute enn hjemme, noe også en godt besøkt turné på kontinentet i februar underbygger. Rouge/Noir har da også fått rosende omtaler, spesielt i Tyskland som er svak for den nordlige mørketidsmelankolien som Washington representerer.

Alle gode ting er tre antydet undertegnede ved forrige korsveg om Astral Sky, en plate som viste fram et band som hadde tonet ned det dunkle til fordel for et mer catchy og direkte uttrykk. Washington låt to år tilbake rent sommerlig med varm americana og fengende rock på repertoaret. Lett å like og en solid tilvekst til bandet i livetapping.

Rouge/Noir føles som to skritt frem og ett tilbake. Høstfølelsen fra debutalbumet A New Order Rising er så definitivt intakt igjen, og når trioen igjen dykker i naken melankoli og flommende tristesse vil nok en og annen klage på nettopp dét, mens andre igjen vil juble for eksperimenteringsviljen og for at bandet igjen – stort sett – har valgt en mørkere innfallsport til sitt musikalske univers. Et univers der fløyelsstemmen til Rune Simonsen også denne gangen overbeviser i spennet fra det lyse og vare til stormfull og isende mørketid.

Albumet består av ni låter, alle skrevet av Simonsen og spilt inn i Larsville Studios i Stugudal med Lars Lien (som også produserte debuten) bak spakene. Her er flere fellesnevnere fra A New Order Rising. Åpningslåten og tittelsporet har et ekko fra 2004 med sin truende gitar og et langt instrumentalparti som bygger opp til uvær, før silkerøsten kommer inn og viser vei mot smulere farevann. Vekslingen mellom rop og hvisk, og det faktum at bandet denne gangen (med et par unntak) ikke er like enkel å formatere mot heseblesende radio viser at trioen ikke har tatt letteste vei. En modig avgjørelse, spør du meg.

Her er dog noen fengende spor, der singelen Something of a Voyage (Into the Underworld) er en av disse, i et landskap der det mollstemte møter iørefallende pop med hint av a-ha på et vis. Sammen med svingende Guerra de Rue føles disse to beslektede med materialet fra forrige studiostikk, selv om det i hovedsak er et annet uttrykk som her dominerer.

Produksjonen er naken. Foruten Rune Simonsen, Andreas Høyer og Esko Pedersen er det Lars Lien (piano, keyboard, synth) som fargelegger musikken sammen med små drypp av cello (Øyvind Eggen) og trombone (Jon Anders Lied).

Avkledde Last of Eve, der kun akustiske strenger og såre messinghulk følger en praktfull røst, er et eksempel på nye og vellykkede toner fra bandet. Jeg er blant de som mener Washingtons store øyeblikk (fremdeles) heter A Long Poem About the Acts of Heroes or Gods. En pretensiøs tittel tar ikke bort glansen, og hentet fra debutplaten representerer denne ni-minutter lange utskeielsen en vågal side av bandet, der de med et gjentagende rullende komp strakk strikken mot en ventende Simonsen, som etter en evighet kom inn på hypnotisk vis og fastslo at ambisjonene til det da unge Tromsø-bandet så definitivt var tilstede. Det er de også her.

Et eksempel er sju og et halvt minutt lange Appendix 1:As Waves Shape the Sea, et stykke musikk som flyter av gårde mellom slakke dønninger og frådende sjøsprøyt, og fremviser en trio som utforsker sitt uttrykk og nekter å settes i bås som "bare" et utadvendt poprockorkester. Melankolien er fremtredende, og med et uttrykk der tempoet i stor grad er senket ned mot frysepunktet fremstår Rouge/Noir som betydelig mindre umiddelbar enn sist. Platen krever så avgjort noen runder før den setter seg, men for de tålmodige vil den åpenbare seg som en følsom, mystisk og tidvis riktig så vakker musikkopplevelse.

2009-sesongen her hjemme er i gang for Washington (lykke til) som har benyttet muligheten til å takke Tromsøs fotballstolthet på skiven. En fin gest som herved sparkes videre: Heia TIL!

Washington har releasekonsert på Verkstedet i Tromsø fredag 20. mars, og følger opp på Blå i Oslo mandag 23. Trioen har kalt inn Håvard Stagnes (strenger) og Ole Harald (Kongen) Nordheim (fele) til tjeneste, og har også invitert Christer Wullf med seg som oppvarmer. I nord blir det forøvrig etterpåfest på Café Sånn med DJ,s og greier.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Deradoorian - Mind Raft EP

(Lovepump United)

Sophisticated, sultry and confident debut from Dirty Projectors' Deradoorian

Flere:

Arve Henriksen - Chiaroscuro
Anne Marie Almedal & Erik Honoré & Jan Bang & Nils Chr. Moe-Repstad - Going Nine Ways From Wednesday