cover

The Crying Light

Antony and the Johnsons

CD (2009) - Rough Trade / Indie

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Alternativ / Singer/songwriter / Cabaret / Kammerpop

Spor:
Her Eyes Are Underneath The Ground
Epilepsy Is Dancing
One Dove
Kiss My Name
The Crying Light
Another World
Daylight And The Sun
Aeon
Dust And Water
Everglade

Referanser:
Jeff Buckley
Baby Dee
Nina Simone
Otis Redding

Vis flere data

Se også:
Antony and the Johnsons - Antony and the Johnsons (1998)
Antony and the Johnsons - Antony and the Johnsons (1998)
I Am a Bird Now - Antony and the Johnsons (2005)
I Am a Bird Now - Antony and the Johnsons (2005)
Swanlights - Antony and the Johnsons (2010)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Tårer i strie strømmer

Kanskje i tristeste laget for noen, men med The Crying Light har Antony Hegarty igjen utforsket mørket.

Den siste skiva til den androgyne kabaretartisten beveger både hjerte og sjel, og beviser at alle musikalske prosjekter Antony Hegarty har sådd, har blomstret opp og blitt til flotte roser.

Hegarty ble fort en yndling blant anmelderne, og med deltakelse på et svært annerledes sideprosjekt navngitt Hercules and Love Affair, gav det den eksentriske sangfuglen inspirasjon til å begi seg ut på enda et nytt musikalsk prosjekt. 

Men The Crying Light er alt annet enn den selvtitulerte utgivelsen til Hercules and Love Affair som oste av house og punkete disco. The Crying Light fremkaller en teatralsk tristhet, som bare Hegarty klarer å frembringe.

Når det kommer til Hegartys vokalprestasjoner kan vi blant annet dra inn Roy Orbisons tenorrøst som et eksempel, den har lenge vært anerkjent for den særegne vibrasjonen, og få sangere har noen gang klart å nå samme høyde som den avdøde vokalisten. Utrolig nok er Hegarty definitivt en av de få som klarer å gjøre mirakler og under med stemmen sin; den har all makt. 


Som person har Hegarty en stor fascinasjon for transvestitter, og kabaretartister er en gjenganger i valget av albumcover. Coveret til I Am a Bird Now var preget av Candy Darling, en av Andy Warhols yndlinger, på hennes dødsleie. The Crying Light viser et sterkt portrett av Kazuo Ohno, en japansk danser som er en stor inspirasjon for Hegarty. Ja, han har faktisk gått så langt som å dedisere hele albumet til kabaretdanseren.

Men tilbake til plata.
 Her Eyes Are Underneath The Ground er en nydelig åpningslåt hvor Hegartys' myke stemme preger sangen fra starten av. Det hele er svært harmonisk og behagelig.
Man kan si at låtene på The Crying Light er Hegartys' egne memoarer. Kjent for å være meget personlig når det kommer til tekstene utleverer han en del av seg selv også her.

As I came to a screaming/hold me while I'm dreaming/for my fingers are curling/and I cannot breathe.

På låten One Dove serverer Antony og co. oss behagelig og avslappet jazz, og spesielt her beviser han at han mestrer å vise følelser gjennom musikken; dramatisk og følsomt. 
The Crying Light tråkker i samme sporet jevnt over, men det finnes også høydepunkter. Kiss My Name er en av låtene man bare ikke kan unngå å ta til sitt hjerte, for man er vel ikke hjerteløs?



Skulle du allikevel være blant de som ikke er så veldig glad i sippemusikk kan du fort finne ut at The Crying Light blir litt i tristeste laget. Da råder jeg deg heller til å sjekke ut Hercules and Love Affair selv om du vil gå glipp av en hel del.
Et eksempel er tittellåten The Crying Light som er en av mange ballader, og videre på albumet får vi høre fra Hegarty at han reiser bort. Han forteller oss om alt han vil komme til å savne; sjøen, snøen, trærne og alt som vokser. 



Og vokser gjør også plata på enkelte spor, hvor stemningen blir løftet høyt opp til taket, og blir til orkesterale dramatikksekvenser. Ja, man kan vel for så vidt sammenlikne det hele med et teater; sanger om lengsel og poetiske fraser. Når alt kommer til alt, og den siste låten har svevd ut av høyttalerne med et drømmende slør av folkemusikk og fløyte, må man innse at heller ikke dette er noen glad plate.


For det er en kjent sak at forgjengeren I Am a Bird Now heller ikke var en flaske full av sprudlende champagne, og konklusjonen må bli at Hegarty trives i mørket. For The Crying Light er ikke mer enn en liten forbedring av det stummende mørket.

Men den er i det minste vakker.

comments powered by Disqus

 



Denise
2009-02-03Glad?

Glad plate? Er det det viktigste med denne plata, om den er glad eller ikke?

Synes du fokuserer vel mye på at han var sessionvokalist på noen låter på Hercules-skiva. Han skrev jo ingen av sangene der, og man kan jo dermed ikke gå til den plata som du skriver for å få en glad side av Anthony?

Man skal vel heller ikke dømme en cd-karrakter av Nick Cave om det er trist musikk eller ikke?

Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


KRAMPE - eller hvordan en snarvei førte til at du gikk deg vill i skogen

Fortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en påpekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.

Groovissimo