cover

Do the Boogaloo

Brut Boogaloo

CD-EP (2001) - Midnight Monkey / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Hardrock / Scandinavian rock

Spor:
Do The Boogaloo
Sound Like Silver
Eat My Underwear
Septic Diver
Steal The King's Crown
Night Out With Dr Evil Eye

Referanser:
Thin Lizzy
The Hellacopters
Kiss
Thulsa Doom

Vis flere data

Se også:
When the Dog Takes Over - Brut Boogaloo (2006)
Dirty Living - Brut Boogaloo (2008)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Boogaloid

Dersom Brut Boogaloo klarer å toppe dette skal jeg spise undertøyet til hvem som helst av dem.

Mange norske band varmer opp sitt publikum, og seg selv, med en EP i forkant av et plateslipp. Andre bruker formatet som en rimelig måte å spre sine første studioforsøk. De fleste av dem blir overgått av langspillere som ofte både er mer gjennomarbeida og gjennomtenkte. Det kan derfor komme som en overraskelse på mange at jeg mener en av landets beste hard rock-utgivelser gjennom tidene er en EP.

Brut Boogaloo var opprinnelig et samarbeid mellom Henning Solvang (The Rejects og Thulsa Doom) og Alex George (Hellride, Datsun og nå Ricochets). Sammen med Per Øystein Lund (Datsun, Astroburger og Cowboy Per) og trommisen Theo spilte de en del konserter og ga ut denne EPen. Siden den gang har bandet gjennoppstått og gjennomgått flere medlemsbytter. Solvang er i dag eneste gjenværende originalmedlem og viderefører bandets herlige flørt med 70-talls-influenser og tidløs rock.

Do The Boogaloo er ei skive jeg kan sette på når som helst i uka, eller på døgnet, og jeg vil like forbanna gå rett i rock'n'roll-ekstase. Jeg er helt ute av stand til å finne noe som helst dødpunkt i de seks låtene. Dette er fet 70-talls hard rock kombinert med trøkket fra nyere skandinavisk rock. Resultatet er høy luftgitarnytte og partyfaktor. EPen frambringer mange breie glis og skeive smil. Gitarene spyr ut musikalske flammer og låtene sitter som støpt inn i hukommelsen.

Bandet klarer å trylle fram den ene friske og livlige låta etter den andre, ved kun å bruke gamle kjente triks. Man kan kjenne pustet fra Thin Lizzy og i blant minner koringene meg sterkt om gammel Kiss. Hør for eksempel Septic Diver. I tillegg inneholder Do The Boogaloo en håndfull usedvanlig livlige riff.

Både tittellåta og Sound Like Silver er allerede å regne som klassikere i det prangerødske hjem. De resterende fire holder også imponerende høy kvalitet. Det er snakk om überfengende, velkomponert og stilrein rock. EPen er som en minifest av groovy, løssluppen hard rock og frittgående gitarer. Sjøl om bandet på ingen måte har gjenoppfunnet rocken, omgir de seg med en sjølsikkerhet og har en treffsikkerhet som gir dem et sterk særpreg. Dette er ikke en gjeng 18-åringer som plutselig oppdaga storebrors platesamling, men et band som er godt skolert innen rock og som leverer fra hjertet og magen.

Henning Solvang har en stemme som står glimrende til soundet. Han har seinere vist seg som en verdig erstatter ved mikrofonen i Thulsa Doom. Alex synger, etter hva jeg forstår, på Eat My Underwear og Steal The King's Crown. Førstnevnte har uten tvil skivas morsomste tekstlinje (are you man enough to eat my underwear). Et uhøytidelig men fokusert blikk på rockehistorien går igjen hele veien.

Do The Boogaloo sparker beina under de fleste av de halvhjerta retrorockbanda som har dukka opp de siste fem åra. EPen viser en kjærlighet til god rock og en evne til å skape liv i gamle klisjeer. På en side er det synd at denne besetninga ikke varte lenger, på den annen side er det godt dette i det minste ble dokumentert.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The Sea and Cake - Everybody

(Thrill Jockey)

Når værgudene svikter er det godt det fins band som The Sea And Cake.

Flere:

Fjorden Baby! - Se Deg Rundt i Rommet
Timbuktu - Alla Vill Till Himmelen Men Ingen Vill Dø