cover

Thank You (For Letting Us Be Ourselves)

Hardcore Superstar

CD (2001) - Music For Nations / Zomba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Hardrock / Glam / Scandinavian rock

Spor:
That's My Life
Not Dancing, Wanna Know Why?
Shame
Just Another Score
Summer Season's Gone
Wimpy Sister
Do Me That Favour
Significant Other
Dear Old Fame
Smoke 'em
Riding With the King
They Are Not Even a New Bang Tango
Mother's Love

Referanser:
Backyard Babies
Mötley Crüe
Aerosmith

Vis flere data

(2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7)


Mange retninger

Det er vanskelig å forstå hvor Hardcore Superstar vil, resultatet er at man ikke er særlig interessert i å bli med.

Svenske Hardcore Superstar tilhører andre generasjon av Scandinavian Rock bølgen. Hvilken generasjon vi er inne i nå vites ikke, men sannsynligvis tredje eller fjerde. Etter at Hellacopters og Backyard Babies begynte å lukte på suksess for noen år siden, poppet det opp en masse band influert av glam/punk/garage. Noen er gode, noen er svake. Hardcore Superstar tilhører de svakere, og har lagt seg nærmest glamdelen av bølgen.

På sitt debutalbum It's Only Rock n' Roll virket det som om Hardcore Superstar ville være det nye Backyard Babies. Når et band fra et lite land legger soundet sitt så tett opptil noen landsmenn blir det nesten pinlig. Likevel hadde debuten en retning og en del kule låter. Denne gangen virker det ikke som om bandet vet selv hvilken retning de vil bevege seg i. Resultatet blir at dette spriker i flere retninger enn godt er, og ingen virker som den rette. Noen ganger er det glam-metal, noen ganger puddelrock og noen ganger enkel standardrock.

Hovedtyngden ligger på glamvarianten. Av og til tar de glamrocken så langt ut at de minner mest om 80-tallshelter som Mötley Crüe og Ratt. Og som disse bandas bestselgere høres det lettere datert ut i dag. Vokalen ligger heller ikke langt unna Vince Neil, noe som vil si at den grenser mot det slitsomme i mine ører. Dette er jo også en stil der riff og refrenger brukes for å fange lytternes oppmerksomhet. Her er ingen av delene er interessante eller fengende nok til å holde på den. Låtene høres i beste fall ut som Mötley Crüe b-sider.

Det som virkelig skjærer seg er når det vies plass til såpass mange rolige låter. Hele fire låter med lighter-tendenser er for mye for ei liksom-tøff rockeskive. Særlig når ingen av dem er minneverdige. Den siste, Mother's Love, må da være en forkastet Aerosmith-ballade! Men også andre ting gjør at Thank You liksom ikke henger sammen. Bruken av U2-aktige gitarer bryter voldsomt med resten av pakka. Hør for eksempel Summer Season's Gone og Smoke 'em. Sistnevnte er i tillegg en særdeles ubehagelig funkrocklåt. Mot slutten av CDen dukker låta med den spesielle tittelen They Are Not Even a New Bang Tango opp. Aner man et snev av selvinnsikt? Antagelig ikke.

Denne samlingen låter har den underlige svakheten ved seg at den ikke blir mer interessant etter mange gjennomlyttinger. Etter hva jeg har fått med meg har salget av Thank You... gått bra i Sverige. Det forstår jeg rett og slett ikke. Svenskene har da så utrolig mange bra rockeband å velge i at man ikke trenger å ty til dette. Hardcore Superstar er i beste fall rock'n'roll for de som ellers er ukjente med begrepet.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Balkan Beat Box - Nu Med

(Crammed Discs)

Balkan Beat Box tvinger frem sommerstemningen med sitt svært humørløftende mas.

Flere:

Trygve Seim - Sangam
Loscil - Triple Point