cover

Impossible Dream

Patty Griffin

CD (2004) - Ato / Sony Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Singer/songwriter / Folk / Americana

Spor:
Love throw a line
Cold as it gets
Kite song
Standing
Useless desires
Top of the world
Rowing song
When it don't come easy
Florida
Mother of God
Icicles

Referanser:
Beth Orton
Lucinda Williams
Natalie Merchant
Emmylou Harris
Tori Amos
Gillian Welch

Vis flere data

Se også:
Children Running Through - Patty Griffin (2007)

(7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7)


Det er dette det handler om

Patty Griffin har et eget grep på både tekster og melodier.

Patty Griffin har et eget grep på både tekster og melodier. Hun mestrer kunsten å lage bilder og uttrykk ut av enkle ord. Hun sier ting som gir mening på en universell måte. Men de store åpenbaringene ligger i musikkens kontekst og i følelsene bildene tryller fram. Patty Griffin er en slags kvinnelig Bob Dylan med perfekt pitch.

Alle sangene på "Impossible dream" er av høyeste kvalitet. Likevel er det et par spor som stikker seg enda lenger frem enn sine brødre og søstre. Jeg tenker på mørke "Cold as it gets", uendelig triste "Kite song", uutholdelige vakre "Top of the world", gripende og sterke "Florida" og fantastiske "Mother of God".

"Standing" er noe så sjeldent som en vellykket, hvit gospelsang. Sammen med "Top of the world" og "Mother of God" er denne hentet fra et uutgitt album kalt "Silver bell". Det er en synd og en skam at dette albumet ikke er å finne i butikkhyllene.

Patty Griffin synger med en innlevelse og en verdighet som omtrent bare hennes største fan, Emmylou Harris, kan matche. På "Impossible dream" omhylles de perfekte komposisjonene for det meste av piano, akustiske gitarer og en sjelden gang litt trommer. Legg til en forsiktig dose strykere og blåsere på et par spor, og du har noe som likner en av årets aller beste utgivelser.

Jeg drømmer om millioner av flygende drager i natten. Jeg skulle ønske jeg kunne snakke med Guds mor. Jeg ser en liten sangfugl med brukne vinger. Jeg tenker på millioner av historier som blir etterlatt i veikanten og som aldri vil bli fortalt.

"So I'm wearing my footsteps into this floor
One day I won't live here anymore
Someone will wonder who lived here before
and went on their way"


"Impossible dream" minner meg om hvorfor jeg lot meg fange av musikk i første omgang. Det er dette det handler om. Ekte følelser og sanne ord.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 9/10

pstereo logo

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Throw Me the Statue - Moonbeams

(Secretly Canadian)

Secretly Canadian snappet opp Throw Me the Statue og gav ut debutplaten på nytt. Det vitner om god dømmekraft.

Flere:

Norfolk & Western - Dusk in Cold Parlours
Broadway Project - The Vessel