cover

At War With the Mystics

The Flaming Lips

CD (2006) - Warner Bros. / Warner Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Space rock / Psykedelia

Spor:
The Yeah Yeah Yeah Yeah Song (With All Your Power)
Free Radicals (A Hallucination of the Christmas Skeleton Pleading With a Suicide Bomber)
The Sound of Failure/It's Dark... Is It Always This Dark?
My Cosmic Autumn Rebellion (The Inner Life as Blazing Shield of Defiance and Optimism as Celestial Spear of Action)
Vein of Stars
The Wizard Turns Me On (The Giant Silver Flashlight and Puts On His Werewolf Moccasins)
It Overtakes Me/The Stars Are So Big... I Am So Small... Do I Stand a Chance?
Mr. Ambulance Driver
Haven't Got a Clue
The W.A.N.D. (The Will Always Negates Defeat)
Pompeii Am Götterdämmerung
Goin' On

Referanser:
Mercury Rev
Built to Spill
Grandaddy
My Morning Jacket
Ween
Prince
Animal Collective
Pink Floyd
Brian Wilson

Vis flere data

Se også:
Yoshimi Battles the Pink Robots - The Flaming Lips (2002)
Yoshimi Battles the Pink Robots - The Flaming Lips (2002)
Fight Test - The Flaming Lips (2003)
Ego Tripping At The Gates Of Hell - The Flaming Lips (2003)
Embryonic - The Flaming Lips (2009)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Kosmisk påskehare

Wayne Coyne åpner igjen dørene til sin regnbuegarasje i Oklahoma. Som ventet er det en blanding av helt uimotståelig pop og unødvendig fiksfakseri.

Jeg har tilbragt påsken sammen med Wayne Coyne. Det har nærmest blitt en vane at vi treffes omlag en gang i året. I 15 år har vi kjent hverandre, så han kan trygt regnes med blant mine nærmeste og mest trofaste bekjente.

Et møte med Coyne og hans Flaming Lips er sjelden helt bortkastet. Det skjer alltids noe gøy når han er i nærheten, han bringer med seg håpets kvitrende toner, fargerik regnbue-melankoli og på én og samme tid symfonisk AOR, retrobefengt space-psykedelia og hjemmelaget lo-fi. Hva slags påskemums har han puttet i egget sitt denne gangen mon tro?

They tell us "autumn's a comin' and soon everything around us will die..." (Cosmic Autumn Rebellion)

Ah, finnes det en vakrere måte å ønske våren i møte, tenkte jeg da jeg pliret mot solen her om dagen og så verden våkne til liv.

"Only a fool believes he is different from the birds in the sky
all those birds go chasin' some better sunny days
you can't hear them singing 'cause they've all gone away..."

Her er Coyne i sitt ess, barnslig undrende og sympatisk drømmende skaper han ren popkunst som går fra det mest sårbare over til en storslått eksplosjon av gnistrende regn - og det hersens, standhaftige fuglekreket blir symbolet for det håpet som er gjenganger i hans rare fortellinger. Akkurat hva som er platens bindende tematikk denne gangen har jeg ikke engang orket dvele over, i Coynes hode finnes et eget univers av snurrigheter som svever i tankebaner man ikke på død og liv må følge. Men som så ofte før handler det en del om liv og død, håp og oppstandelse:

Som på vellykkede Vein of Stars: "Off in the future maybe there ain't no heaven, It's just you and me and maybe it's just as well, 'cause if there ain't no heaven there ain't no hell..." og Coyne gløtter opp mot himmelen og undrer "who knows...?" på en måte som fjerner all tvil og negativ energi. Det samme i platens tredje smelt; Mr. Ambulance Driver: "For everyone that dies, someone new is born..."

Men mellom slike høydepunkt dras vi gjennom en del ymse. Striden er ikke bare mot mystikerne, men også mellom et moderne sound og en form for nostalgi der ingen kommer særlig vinnende ut. Platen åpner ganske heseblesende og i overkant kreativt med The Yeah Yeah Yeah Song og Free Radicals. Førstnevnte som et slags Animal Collective med ELO-kick, nummer to som en Prince på syrefest med Ween - og det er ikke så gøy som det høres ut til.

Det er utvilsomt en god del snop her, men sannelig settes vi på prøve mer enn én gang. Eksempelvis saggefunken It Overtakes Me og instrumentalen The Wizard Turns Me On som havner i kategorien for overflødig materiale. Haven't Got a Clue minner litt om åpningen til Yoshimi-låten, men i likhet med The W.A.N.D fører de ikke noe som helst sted. Av og til holder det ikke å svinge tryllestaven over space-kabinettet, man må ha en bærende melodi også. Det tar seg riktignok noe opp igjen avslutningsvis med den svale ryttermelodien fra Pompeii og nok en håpefull ballade i Goin' On. Men hovedinntrykket er og blir noe sprikende.

Wayne Coyne (og nå skal vi ikke helt glemme Ivins/Drozd heller) kan fremdeles skrive sanger som får voksne menn til gråte. Hans konserter, som gjerne inkluderer store teddybjørner, såpebobler og uforglemmelige lysshow vil også bære denne platen. Men det går litt over stokk og stein på At War With the Mystics, og den er ikke like vellykket som bandets to siste skiver, der særlig The Soft Bulletin troner for seg selv.

Men for all del. Du kan ikke annet enn å elske denne mannen.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Drive-By Truckers - Brighter Than Creation's Dark

(New West)

I skuggen av lyset fortel dei nitten historier som avgjort tåler dagens lys, men som meir enn gjerne også søker mørkret.

Flere:

The Orb - Bicycles & Tricycles
Diverse artister - Norske Slagere Kapittel 1 - 1955