cover

Blood Is Clean

Valet

CD (2007) - Kranky / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Eksperimentell / Drone / Ambient / Krautrock

Spor:
April 6
Blood is Clean
Burmajuana
Tame All the Lions
Mystic Flood
My Volcano
Sade 4 Bri
North

Referanser:
Stars of the Lid
Jackie-O Motherfucker
Lichens
Charalambides
Fursaxa
Islaja
Larkin Grimm

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


The Wicker Woman

Mystikk fra Portland: Honey Owens står nok i direkte kontakt med åndeverden.

Honey Owens har i en årrekke vært en relativt obskur skikkelse i en relativt obskur scene i hjembyen Portland, Or., involvert i band som Jackie-O Motherfucker, Dark Yoga og Nudge. Blood is Clean er hennes debut som soloartist, en plate som visstnok ble til gjennom spontane prosesser i løpet av et halvt års tid.

Hun kan selv berette at musikken som ble fremskapt i denne perioden var inspirert av "lucid dreams and physical artefacts that appeared to me daily that hinted at a sound-world of Haitian Voodoo drumming, various shamanic dreamtime music, the Velvet Underground, and the 'Fourth-World' concepts of Jon Hassell". Nuff said.

Owens selv gikk gjennom denne prosessen nærmest som en utenforstående til sin egen musikk, som "a medium channeling sounds from an unknown place, opening up and spilling out onto the computer-tape." Og det er vitterlig en slags utenomjordisk, sanselig stemning som preger Blood is Simple. Morsomt titulerte Burmajuana (som kanskje kan bidra til å belyse noe av Owens visjoner...) er representativ for mye av det som serveres oss her. Bygget opp av monotone og repeterende lyder skapes en suggererende kraft faktisk ikke helt ulikt Biosphere/Deathprod. Over dette grunnlaget skjer det mye rart; hviskende stemmer, forstyrrende, skramlebrudd og horror-lignende klokkespill. Skummelt og innbydende på en gang.

På tittelkuttet trer vokalisten Honey Owens frem, ikke uventet med en klar, drømmeaktig stemme. Igjen med et repeterende groove i bunn som beskjæres med tungt ladde gitarer, som vel er det Kranky selv henviser til med beskrivelsen "alien-psychedelic-blues-jams" når disse vrir oss i hjertet. Legg spesielt merke til de bastante trommene her, som sammen med gitarutbruddene kanskje vitner om en liten forkjærlighet for Suicides beryktede kombinasjon av stålfast kontroll og voldsomt raseri. "My blood is clean, but the devil's in me", hvisker hun - og jeg tror på henne.

På de mer "drømmende" sporene trekker Valet mer mot spøkelsesmusikken til for eksempel Charalambides, men også mot moderne folk-huldre fra både USA og Finland, med en forkjærlighet for hedenske ritualer og sirkulære skogsseanser. Slik følger litt for lange North (på nesten et kvarter) oss ut av denne platen som langsomt forsvinner opp til Nordpolen på et isflak av ambient drodling.

Blood is Clean har blitt et høyst fascinerende stykke musikk, selv om den nok appellerer mest til de som er rede for sjamanistisk drømmemusikk. Men på sitt mest besettende viser Honey Owens virkelig hypnotiske kvaliteter.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


New Order - Retro

(London Records 90 Ltd.)

Når New Order ser seg 20 år tilbake trengs det fire CDer for å oppsummere, eller gjør det egentlig det?

Flere:

Kenneth Ishak And The Freedom Machines - Kenneth Ishak & The Freedom Machines
Pinetop Seven - The Night's Bloom