cover

Muzikizum

X-Press 2

CD (2002) - Skint Records / Sony Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
House / Deep house

Spor:
Muzikizum
Supasong
Lazy
Angel
Palenque
Smoke Machine
I Want You Back
Call That Love
AC/DC
The Ending

Referanser:
Orbital
Basement Jaxx

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Trans UK Express

Britisk produsenttrio leverer et sterkt housealbum, godt hjulpet av kjente vokalister som fortjener å bli hørt.

Bak det håpløse navnet X-Press 2 skjuler tre av de hotteste houseprodusentene i Storbritannia seg. Ashley Beedle er den mest profilerte av medlemmene, men også Rocky og Diesel er kjente navn for de som har orientert seg innen dansegulvsjangerne de siste årene. Utover X-Press 2 har Beedle gjort seg kjent under navnet Black Science Orchestra og Rocky har skjult seg bak navnet Problem Kids. De to har også slått seg sammen med stor suksess under benevnelsen Ballistic Brothers. Men det er med X-Press 2 at trioen har gjort det skarpest, med en utgivelsesrekke som inkluderer klubbslagerne Muzik X-Press, London X-Press og Say What på London-selskapet Junior Boy's Own.

Etter at X-Press 2 så dagens lys i 1993 har det blitt mange 12-tommere, og blant kjennere i klubbmiljøene er trioen veletablerte. Nå står gruppa overfor et kommersielt gjennombrudd med radiohitten Lazy som første forsmak fra albumet Muzikizum. Det er ikke altfor ofte at rene housealbum når ut til det brede publikummet og genererer nok oppmerksomhet til å fostre hitsingler. Roger Sanchez og Basement Jaxx har greid det med deres kommersielt orienterte versjon av house, men nå trer X-Press 2 frem med et album som kan makte å bygge bro over ravinen som har skilt house-entusiastene fra det brede markedet. Muzikizum inneholder det viktige blandingen av fengende låter, kjente navn og drivende gode rytmer. Resultatet kan bli en av sommerens store farsotter.

Det er fullt housekjør fra første stund med tittelsporet Muzikizum som innleder en majestetisk låtrekke. Det er streit 4/4-house mesteparten av veien, men det er meget effektivt og suggererende produsert, hvilket gjør at man er hektet fra første rytme. Når Supasong overtar staffettpinnen er løpet lagt opp etter nøyaktig samme mal som forgjengeren; med småsamples over en drivende rytme. En fordreid stemme forkynner låtas tittel med jevne mellomrom og man får lyst til å kaste hemningene og danse under åpen sommerhimmel. Gjør så plass til David Byrne og første singelhit Lazy. Det fortelles at Byrne tok kontakt med Beedle etter å ha hørt Ballistic Brothers i New York for fem år siden. Lysten til å samarbeide har vokst siden den gang og har forløst seg på Lazy, som har blitt en selvmotsigende og fengende houselåt. Byrne leverer vokal i karakteristisk stil, og for en som ikke har satt så stor pris på Byrnes soloprosjekter, er det som å være tilbake med gode gamle Talking Heads. I mine ører har ikke Byrne vært så funky og aktuell siden hodene kastet inn håndkleet en gang i forrige årtusen.

Den imponerende innledningen avsluttes med Angel, som ikke riktig greier å følge opp fascinasjonen fra Lazy, men som likevel er en houselåt langt over gjennomsnittet. Uttrykket kan virke noe utdatert, og jeg blir minnet på house fra tidlig 90-tall med en spinkel innpakking av rytmene. Orbital er en gruppe som dukker opp som referanse i mitt hode, og deres produksjon rundt Wasted og Belfast på begynnelsen og frem til midten av 90-tallet. Likhetene til Orbital fortsetter på Palenque, og gjør denne delen til albumets minst interessante. Nedturen fortsetter på Smoke Machine som er provoserende meningstom selv for en houselåt å være. Hvis man absolutt skal inkludere en 'catch phrase' i en house-låt, bør man finne på noe mer originalt enn "smoke machine".

Interessen vekkes til live igjen når Yello-galningen Dieter Meier griper til mikrofonen på I Want You Back. Som med Byrne, leverer Meier karakteristisk vokal i velkjent stil. Selv med Meier på vokal er det X-Press 2 som leverer det mest interessante bidraget på låta. Ved å ta steget bort fra den dominerende og begrensende 4/4-takta og variere uttrykket i større grad er I Want You Back et mer spennende innslag på albumet. Det foretas nok en ny vending på Call That Love, hvor uttrykket er nærmere New York-house takket være Steve Edwards' innsats på vokal. Dette er enda et rytmeskifte som bidrar til å gi albumet variasjon som et hjemmesittende publikum setter pris på, og som gir skiva nedslagspotensiale langt utover klubbgjengerkretsene.

AC/DC tar oss tilbake til det innledende kjøret og er lik Supasong og tittellåta i uttrykket. Her er det den drivende rytmen som er konge og en manipulert vokal som forkynner tittelen med jevne mellomrom. Det er ikke spesielt originalt, men det er drepende effektivt, og på ethvert dansegulv er dette så nær himmelen det er mulig å komme. The Ending avslutter albumet naturlig nok, og gjør det i den stilen som etter hvert karakteriserer X-Press 2; dundrende bass, sparsommelige effekter og en fengende hook. Alt i alt har trioen levert et bra housealbum godt hjulpet av sterke bidragsytere på vokal som gjør det lettere å selge innholdet til et bredt publikum.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Beatnuts - Classic Nuts Vol. 1

(Loud / Columbia)

Disse nøttelitene har sittet i toppen av hiphoptreet og sluppet fete funknøtter i over ti år. Her får du 10 av de aller feteste, velkrydra og crispy.

Flere:

Fleet Foxes - Helplessness Blues
Andrew Bird - Noble Beast