cover

You Are There

Mono

CD (2006) - Temporary Residence / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Instrumental / Post-rock

Spor:
The Flames Beyond the Cold Mountain
A Heart Has Asked For the Pleasure
Yearning
Are You There?
The Remains of the Day
Moonlight

Referanser:
Mogwai
Explosions in the Sky
Godspeed You Black Emperor!

Vis flere data

Se også:
Hymn to the Immortal Wind - Mono (2009)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Tsunami

Her slepes vi fra de dypeste dalbunner, slenges opp til de høyeste fjell og hales gjennom vidstrakt ødemark.

Mono fortsetter å dyrke det storslåtte landskap, den kolossale kraft og den endeløse melankolske tristesse på sitt fjerde album You Are There.

Den japanske kvartetten har med årene funnet seg godt til rette på sin vei mot sfæriske luftlag som stadig møter hindringer i form av kneisende fjellmassiver og kosmiske krefter som yter voldsom motbør, og skaper både vulkanutbrudd og jordskjelv. Ja visst, det er de samme naturkreftene et band som Mogwai har kjempet mot i årevis, men i motsetning til skottene har Mono vært tro mot en visjon og sin kompromissløse stil, rendyrket og videreutviklet denne. You Are There er den japanske kvartettens mest målrettede plate så langt (etter det jeg har hørt). Gjennom 6 låter/en time blir vi med inn i en turbulent verden, fra The Flames Beyond the Cold Mountain til askene som ligger igjen på Moonlight helt til slutt.

Lange, majestetiske låter maler de frem, penselen er bred, men hårene er av fineste sort. For Mono har forstått at kvaliteten i deres uttrykk ikke bare hviler på de voldsomme eksplosive partiene, at disse ikke er nok i seg selv. Like mye hviler deres styrke på de skjøreste og mest dvelende partier, ledet an av både tungt drapert Badalamenti-stryk og klokkende tremolo-gitarer. Akkurat som de tunge utbruddene er medrivende, er disse "bølgedalene" mer enn bare transportetapper på vei mot neste topp, de er i seg selv nesten like mektige og storslåtte. Det er kraft i den langsomme byggeprosessen opp mot støypartiene, det blåser mildest talt friskt i utladningene, og det er uunngåelig å ta del i raset når alt ramler sammen, for så å danne en ny form.

You Are There er igjen spilt inn hos Steve Albini, og han har heller ikke denne gang gjort skam på bandet. Albini har sørget for mye åpent rom i produksjonen, og det understreker dynamikken i Monos omgang med soft/loud-effekten. For det er også et faktum at det er i første rekke denne dynamikken som bærer bandet, mer enn direkte musikalsk nybrottsarbeid. Det er derfor en nytelse å følge kvartetten når de av og til bare rolig legger stein på stein, som i det nydelige tittelkuttet, som aldri hverken brytes eller bristes. The Remains of the Day er platens korteste, en cello-strykende og piano-dryppende måneferd, som ender i Moonlight; 13 minutter med klassisk drama og svovelinferno av episke dimensjoner som rettferdiggjør plateselskapets tag; "They're not heavy like Black Sabbath - they're heavy like Beethoven."

Håper alle som misset Mono sist de spilte i Norge, da på lille Elm Street i Oslo, og det var heller ikke mange sjelene tilstede, passer bedre på neste gang. De ga meg et like stort kick som første gang jeg hørte Mogwai fremføre Helicon 2 en gang midt på 90-tallet. Lenken mellom de to skal heller ikke blåses unødig opp. Mono har en høy stjerne i mange ulike miljøer, en split med Pelican og miksplaten New York Soundtrack med bidrag fra blant andre Calla, Loren Mazzacane Connors og Jackie-O Motherfucker anbefales selvsagt som ytterligere fordypning.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


J. Mascis - Several Shades Of Why

(Sub Pop)

Alene, unplugged og fortsatt like forbanna bra fra legendarisk indieveteran.

Flere:

Diverse artister - Østfoldminner
Shining - Blackjazz