cover

The Tone of the Universe (=The Tone of the Earth)

Diverse artister

2 x CD (2005) - PseudoArcana

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Ambient / Drone / Eksperimentell / Instrumental / Space rock / Improvisasjon / Frifolk

Spor:
Map of Dusk
Haboob
Stellar Wind
Untitled #14
Misty
Several Galaxies of Bb Soundlave Playfully Roaming About
3 Bb Moods
Version 1
Ground Curve


05.05
Bbreeze
I Am But Dust
Between Land and Cloud Galoping Through Her
Antarctica Download
The Blank Room
Dominion
Amber Eyed
Hear the Voice of the Cosmos

Referanser:
Tangerine Dream
Sunroof!
Kemialliset Ystävät
Jackie-O Motherfucker
Thuja

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Far Out

Det finnes visst en fjern galakse som resonerer i 'b for h'. Denne doble samleren er en hyllest til Perseus.

PseudoArcana er plateselskapet til Antony Milton, som holder til i Wellington, New Zealand. Han gir ut CDer og CD-R med artister som seg selv, The Skaters, Richard Wright, Keijo, The Moglass og en rekke andre. Stilmessig strekker det seg fra ambient/drone, elektronika, psykedelisk folk og mot mer støyende saker - og litt videre. Med andre ord finnes det ingen særlig musikalske grenser for Milton, ei heller geografiske. Et dykk ned i hans selskap betyr at man kan stifte bekjentskap med artister fra blant annet New Zealand, Ukraina, Finland, Italia og USA. Med samleren The Tone of the Universe (=The Tone of the Earth) drar vi like gjerne langt ut i verdensrommet. Vi er på vei til en fjern galakse som heter Perseus.

Perseus resonerer, ifølge astronomene (ifølge PseudoArcana that is), "in a steady b flat drone..." Siden disse tonene ikke kan oppfattes av mennesket, ikke bare er de langt unna, de svinger sånn cirka 50 oktaver under det øret kan fange opp, tenkte Antony Milton at det var på sin plass å lage en hyllestplate til dette musikalske og kosmiske underverk her på jorden! Resultatet har blitt en variert og vakker plate med mye hengende toner og underlige lyder.

Siden jeg er tonedøv har jeg egentlig ingen anelse om alle artistene har lagt seg på en "b flat", men en del titler indikerer det. Selv om platene fungerer godt i sin helhet, med myke overganger i det som er en relativt sammenhengende romreise, så er det like viktig at vi presenteres for en rekke artister som stort sett holder seg skjult for allmenheten. Selv om mer oppegående personer enn meg sikkert vil kjenne godt til alle som er representert, våger jeg likevel påstanden om at de fleste av oss her vil skaffe seg nye vennskap. Av de mest etablerte navnene finner vi Blithe Sons, Vibracathedral Orchestra, My Cat Is an Alien og Birchville Cat Motel. Av de for meg ukjente satte jeg umiddelbart pris på finske Kejio og Ukrainske Moglass. La oss se litt mer systematisk på de to platene, som er delt i en hvit og en svart disc.

Den hvite platen innledes av Blithe Sons, duoen bestående av Glenn Donaldson og Loren Chasse, som på mange måter definerer San Franciscos vel ansette kollektiv/label Jewelled Antler. Deres Map of Dusk er en drømmende og abstrakt kosmisk reise, som å sveve alene ut i det store intet. Blithe Sons etterfølges av den meget produktive lydskulptøren Peter Wright (fra Christchurch, New Zealand). Wright var for øvrig delaktig i dannelsen av selskapet kRkRkRk, som har en spennende katalog bak seg. Hans bidrag heter Haboob, og den forsiktige akustiske gitaren som beveger seg langs bølgende klangvegger bidrar til å holde oss i kosmos noen minutter til.

Jeg nevnte finske Kejio, og Stellar Wind er et nydelig kutt av finnen; et hypnotisk bearbeidet hagelandskap vevet sammen med stemmen til Rumlingane. Mer galaksedroner skal det bli. Eugene Carhesio/Leighton Craig, Anla Courtis (hennes bidrag er for øvrig slitsomt statisk), Hands of Satisfaction og A.M/Uton (Uton er nok et finsk band) holder seg alle til en eller annen form for drone/ambient og underbygger platens kosmiske utgangspunkt. CJA skiller seg noe ut fra dette med sin Misty, som i hovedsak er noen enslige bluesaktige gitarriff som høres ut til å være spilt inn i et kjølelager. Kreditt dessuten til Vibracathedral Orchestras raga-lignende 3 Bb Moods - det var godt med litt rytmer igjen!

Den svarte CDen skiller seg ut fra den hvite i form av større musikalsk spenn. Moglass er noe så sjeldent som et band fra Ukraina (sjeldent, tja, si det, kanskje landet gjemmer en supervital undergrunn?). De har også en del utgivelser bak seg som virker mer enn gjennomsnittlig spennende, og befinner seg i landskapet droner/eksperimentell friform. De er dessuten aktuelle med en plate i samarbeid med Tom Carter (Charalambides) som selvsagt bør sjekkes ut. 05:05 er en mystisk og forlokkende blanding av maskinelle lyder, diffus støy, og uklare gitarlinjer. Vanskelig å gripe tak i, men likevel med en merkelig sterk tiltrekningskraft.

Neil Campbell (frontfigur i nevnte Vibracathedral Orchestra) hengir seg tydeligvis til mer eksperimentell cut-up elektronikk når han figurerer under eget navn. Bbreeze har mer Oval enn VCO over seg, preget av varme, organiske uklarheter. Birchville Cat Motel drar på sin I Am But Dust mer i retning Mogwai/Flying Saucer Attack, der de lar mektige lag av gitarfuzz omsluke sitt bidrag, og står igjen som platens mest konvensjonelt støyende låt. Fra det ene til det andre, med The Skaters bærer det rett til skogs. Her kommer vokalen frem for en sjelden gang, riktignok i form av ordløs kauking. Dette høres ut som et eldgammelt indiansk stammerituale, der rituelle handlinger av en form man helst ikke vil vite om finner sted. Platens skumleste, og kanskje det aller beste bidraget fra The Skaters. Det er dermed nesten betryggende å bli med Seht ut i rommet igjen. Antarctica Download har ingen kanter, ingen form, bare materie, og legger seg som et mykt teppe over ørene. Of og 1/3 Octave Band befinner seg i en mer lydmalende og forstyrrende stil, sistnevnte med noe riktig så vond metallisk gnissen. Ikke helt ulikt Nether Dawn (et av Antony Miltons utallige prosjekter) som også høres ut til å forske på spenningen mellom ambient og støy. Avslutningsvis, den minimalistiske italienske brødreduoen My Cat Is an Alien, med passende titulerte Hear the Voice of the Cosmos. Fra menneskelig hvit støy slippes vi løs langt, langt der ut blant svarte hull og ukjente galakser.

Jeg benytter denne anledningen til å trekke frem underskogen som finnes i den finske musikkverden. Dette er slett ikke et nytt fenomen, men det blir stadig tydeligere at i Norden så er Finland det musikalsk mest spennende landet. Her i Norge er det i hvert fall et nærmest fullstendig fravær av folkpsykedelikere, dronetrollmen og soppspisende eventyrfortellere. Det er rart, med så mye skog og fjell vi har her i landet! Vel, mer om Finland senere. Inntil da, anbefales altså The Tone of the Universe (=The Tone of the Earth) - som kan bestilles direkte fra plateselskapet om ønskelig.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Pink Mountaintops - Outside Love

(Jagjaguwar)

Stephen Mc Bean drar sitt andreband inn i mektige omgjevnader, og tangerer kvaliteten til sitt førsteband.

Flere:

Alamaailman Vasarat - Huuro Kolkko
Radical Face - Ghost