cover

The Fleeting Skies

Samara Lubelski

CD (2004) - The Social Registry / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Kammerpop / Slowcore / Folkrock / Frifolk

Spor:
Fleeting Skies
Keeper of Beauty
Guarding the Sun
Under the Gaze
Waiting by the Gate
Immortal Design
Follow You
Boy Who Bought the Cosmos
Now's Morning Calling
Crowns and Courts

Referanser:
The Hidden Cameras
Bonnie Prince Billy
Yo La Tengo
Kimya Dawson
The Sonora Pine
Hall of Fame
The Tower Recordings

Vis flere data

Se også:
Parallell Suns - Samara Lubelski (2007)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Vår, sommer, høst, vinter... og vår igjen

En makeløs ode til naturen, som bergtar og forvirrer.

The Fleeting Skies toner inn. Alt vi hører er lyden av naturen, slik den utfolder seg og pulserer uavhengig av tid og rom. Vi hører lyden av vindens gang over et blikkstille tjern, gitt liv idet vinden tiltar i styrke. Frosne, halvt livløse bladstilker glir over vannflaten. Over oss ser vi himmelen langsomt gå over i kveld og natt og morgen igjen. Fra bredden blir vi var en hul kalling fra trestammene:

The Fleeting Skies have been taking in again/ Bringing back the fortress re-arranged/ Too bad about the light that stays around/ Choosing to lose inside the time/ Your patient friends are back again/ Watching them, watching you.

Musikken toner ut, dvelende og langsomt. Vi aner igjen konturene av liv og virke fra vårt utsiktspunkt, og ser hvordan dager kommer og går for våre øyne.

Slik starter Samara Lubelskis debutalbum The Fleeting Skies for min del, med albumets tittelspor. Jeg er ikke sikker på om jeg har helt maktet komme til kistebunnen av Lubelskis mangetydige budskap, da ungdomsskolens diktanalyse var mer pine enn lutter glede for min del. Derimot vet jeg at lyden, selve lyden av The Fleeting Skies setter meg i en sinnsstemning preget av ro og velvære, en ro den mest kryptiske tekst ikke kan rokke ved. I form og innhold er The Fleeting Skies lik en sorgmunter begravelsesmarsj i D-dur, hvor Lubelski fletter sammen sakral sang, plukkegitar, low-beat tromming, tamburiner, triangler og åndfull koring til et debutalbum mange skal komme til å bite seg merke i. Langsomt drar hun lytteren inn i sitt avdempede univers - et univers hvor årstidene går sin gang, hvor hav treffer land og trerøttene i skogbunnen får ligge i fred. Eller noe slikt.

Samara Lubelski er forøvrig et nytt bekjentskap her på berget. Den unge amerikanerinnen har tidligere medvirket i band og prosjekter som Sonora Pine og Hall of Fame, samarbeidet med The Fiery Furnaces, Kimya Dawson og The Hidden Cameras, hun trakterer et utall instrumenter og besitter en glassklar, konkylielik vokal ikke helt ulik våre smukke venninner i Ephemera. Angivelig er hun en av drivkreftene i New Yorks folkscene, hvilket betyr at hun burde appellere til deg som har lagt elsk på Devandra Banhart, Animal Collective, Iron & Wine, Sufjan Stevens, Kimya Dawson eller andre innenfor "Queer As Folk"-kategorien. Dog, disse har alle noe å misunne unge Samara Lubelski, enten det er den luftige vokalen, de formfullendte melodiene, den stilsikre instrumenteringen eller de svale arrangementene.

På Guarding the Sun, platas tredje spor, innfinner tekstenes obskure flertydighet seg igjen: The beating passes by/ Not a reason to confine/ Following what's found before/ You could have known/ You could have known it all/ Pretending you know the way/ You only lost a day/ Wondering why you lose/ Wondering how you could?

Om det handler om å sitte inne når sola skinner vites ikke. Og slik fortsetter det, vart og vakkert og i et språk der tolkningen ligger i den individuelle lytters sinnsstemning og sinnelag. For tekstmessig og poetisk sett er dette en fremmedartet skive som ikke gir lytteren mye å gripe etter, hvilket for undertegnede ikke forringer platens ubestridelige kvaliteter. De ulike låtene kan ved første lytt gli nesten umerkelig over i hverandre, og skape inntrykket av et album der de virkelig gode enkeltlåtene mangler. Denne følelsen vedvarer ikke lengre enn til andre gjennomspilling. Etterhvert kommer konturene av enkeltsporene til syne, instrumentene står fram, arrangementene begynner umerkelig å skille seg ørlite fra hverandre, stemningene skifter mellom sakralt, vakkert og jublende. Det ene øyeblikket vandrer tankene hen til øde steder hvor det leves av jordsmonnet og det naturen ellers kan by på, og hvor menneskene samler vann av regn. I det neste befinner vi oss gatelangs i ensomme, regntunge storbygater hånd i hånd med mennesker på jakt etter noe å holde tak i.

Selvsagt finnes det spor som synes å fange stemningen bedre, som synes mer spontane og iørefallende, og som mer enn andre understreker Lubelskis låtskriverevner. Selv vil jeg trekke fram The Boy Who Bought the Cosmos, en nydelig vuggevise bygget opp av bølgende gitarganger, skylett perkusjon, triangelklang og mollstemt, drømmende sang. Eller hva med Follow You, en adskillig mer kammerorientert låt dominert av klagende strykere og plukkegitarer, nedstrippet og bart, men med en nesten utenomjordisk iboende skjønnhet?

Med mindre du ligger tungt parfymert seks fot under kan du ikke unngå å kjenne frysningene der de iler nedetter ryggtavla og setter seg et sted mellom hjertekamre og mageregion etterhvert som The Fleeting Skies stryker over stereoen. Platen avsluttes med Crowns And Court, et verdig punktum for et album som umerkelig har fraktet lytteren vekk fra angst og bæven til et sted preget av ro. Det er praktfullt gjort, guddommelig vakkert og uendelig begavet. Et album for de ørsmå anledninger.

comments powered by Disqus

 



Håvard
2005-04-12flotte beskrivelser

kjempe anmeldelse Karlsen! The Fleeting Skies er en av de beste platene jeg har kommet over i år, og er utrolig fin. Du treffer vanvittig godt med beskrivelsene av fru Lubelski sitt musikalske univers synes jeg.

Thomas Karlsen
2005-04-15Hyggelig!

Takker og bukker for feedback, Havard - det er ikke alle album som er like lett å beskrive helt presist, og Fraulein Lubelskis Fleeting Skies er av den tvetydige, litt udefinerbare sorten. Jeg hører selv på albumet titt og ofte, og finner stadig nye ting å la tankene vandre til. Hyggelig at vi er enige i at det er er utrolig fin skive, håper mange finner rom for denne vesle perlen i hylla si.

Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


KRAMPE - eller hvordan en snarvei førte til at du gikk deg vill i skogen

Fortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en påpekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.

Podium

Hovedsiden / Siste:

The Secondhand Emporium søke...
14.11.17 - 12:09

Veldig fint innlegg, takk 192.168.0.1...
08.11.17 - 10:05

Jeg er enig med...
08.11.17 - 10:04

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo