cover

Very Pleasure

Duran Duran Duran

CD (2005) - Cock Rock Disco / Dotshop.se

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Breakcore

Spor:
I Hate the 80's
Manrammer
Gaetan
Movies Unlimited
Hard Girls
Interlude
Pilldriver
Year of the Monkey
Purple Passion (and something extra?)

Referanser:
Kid 606
Aphex Twin
Yazoo
Ace Of Base

Vis flere data

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Hadde bare musikken vært like morsom

Ironisk morokonsept med streng fokus på homoerotikk, 80-tall og støyende breakcore. Dessverre står ikke musikken i stil med innpakningen.

Duran Duran Durans Very Pleasure er den første utgivelsen på Jason Forrests etikett Cock Rock Disco. Forrest er tidligere kjent under sitt Donna Summer-alias, som kan ha nådd nysgjerrige nordmenn gjennom MTV-dokumentarserien This Is Our Music, eller fra fjorårets opptreden på Safe As Milk-festival i Haugesund. Partykollektivet Cock Rock Disco er nå også blitt navnet på Forrests plateselskap, og æren av å åpne katalogen er gitt til Ed Flis og hans Duran Duran Duran.

Very Pleasure er en gjennomført utgivelse, med fokus på homoerotikk, party og en ironisk breakbeat-tilnærming til 80-tallet. Med et bandnavn som Duran Duran Duran er mye gitt på forhånd, og illustrert med tegninger av middelaldrende nakne menn som løper hånd i hånd, koser og onanerer hverandre er førsteinntrykket litt på siden av konsepter man vanligvis blir presentert for. Platen er forhåndsannonsert som den største partyplata som noensinne er utgitt, og Cock Rock Disco lover "sample munching 80's shit, blow jobs and amen breaks". Rent bortsett fra at dette ikke er verdens beste partyplate holder den det den lover. Det vil si en rekke variasjoner av velbrukte amen-breaks ispedd lydsnutter fra 80-tallslåter og pornofilmer. Rent teoretisk kunne dette vært enn riktig så frisk politisk ukorrekt og ironisk partyplate, som blander feststemte og aggressive rytmer med smakløsheter og småsyke musikalske collager. Dessverre fungerer det bare slik ved ytterst sjeldne anledninger.

Åpningen I Hate The 80's blander Yazoos klassiske synthlinjer fra Don't Go med metalliske breakbeats og kaotiske trommevirvler. Et hyggelig nostalgisk gjenhør i en ny innpakning som egentlig ikke tilfører originalen noe som helst. 80-tallet tar således første stikk med klar margin. Videre inneholder platen varierende grader av organisert støy, sentrert rundt tungt forvrengte breakbeats og skingrende metalliske slagskudd. En og annen melodi klarer av og til å gjøre seg til kjenne, men blir hurtig kvalt av den dominerende rytmeprogrammeringen og infernoet av skurr og vrengt skramlebass. Midt i denne kakafonien av enerverende larm, dukker det plutselig opp et bruddstykke av Ace of Bases landeplage All That She Wants. Men dette er ikke noen sarkastisk funny breaks-utgave av velkjent gammel listetpop.

Totalt sett er platen langt nærmere Kid606 i sine mindre lyttevennlige øyeblikk. Et lite pluss er imidlertid en ganske engasjerende Hard Girls som fusjonerer aggressive industribreaks med tøff ragga. Men så er det brått slutt idet scenen ryddes for porno-samples. Pilldriver henter tilbake en del glemte virkemidler fra happy hardcore og gabba, uten at undertegnede finner det spesielt underholdende.

Enkelte glimt av flinke detaljer besitter dog Duran Duran Durans langspiller, særlig i Year of the Monkey og Purple Passion. Dessverre holder det ikke med noen få enkeltstående småfine øyeblikk, når hoveddelen av Very Pleasure egentlig bare er irriterende frenetisk og støyende i sitt uttrykk. Samples av heavygitarer, der et eller annet trash-band komplimenteres med overstyrt breakcore er ikke annet enn utrolig slitsomt. Om dette er en partyplate så er den ment for fester jeg ikke ser meg skikket til å holde ut særlig lenge.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


When - Trippy Happy

(Jester)

Psykedelisk pop kan aldri bli mer trippy happy enn Trippy Happy – Lars Pedersen er ute med et mesterverk.

Flere:

Jens Lekman - Night Falls over Kortedala
Loscil - Triple Point