cover

Oslos Stolthet: En hyllest til Vålerenga

Diverse artister

CD (2003) - HoneyMilk / Voices Music & Entertainment (VME)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

[capsule review in English available]

Genre:
Rock

Stiler:
Punk / Pubrock / Hardrock

Spor:
En by, et Lag
Byen i Byen
Kamp i Oslo
Dårligere Lag Får Deng
VIF Waffen
Syng Høyt, Syng Stolt
Feil Side av Elva
Frelst
Mere Blod
Hun Kommer i Farger
Veien, Sannheten og Livet
Enga, Enga, Enga
Seil På
Mitt Kjære Vålerenga
Vi er Kvalitet Fra Oslo Øst

Referanser:
Jokke & Valentinerne
Raga Rockers
DumDum Boys

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


For en gjeng med...

Vålerenga hylles av en ivrig heiagjeng. Selv om ikke låtene alltid er topp, så er det ingenting å si på gløden!

Det føles unektelig litt snålt å sitte med Skeid-drakta på og skrive om denne hyllesten, men det sikrer vel i det minste en viss kritisk distanse og en slags form for objektivitet til hele prosjektet. Etter at Skeid sparket Enga ut av cupen, og de to kanskje møtes i samme divisjon til neste år så er det da heller ingen grunn til å hovere for tiden. Krangling til side, Vålerenga har landets beste supportere og klubbens hjerte banker langt utenfor kjerneområdet på Oslos østkant. Dette prosjektet vil nok ytterligere bidra til å befeste klubben som det rølpete "rockelaget" i hovedstaden, i motsetning til for eksempel Lyn (det er jo litt spesielt å skrive dette samtidig med at Vålerenga får deng av nettopp Lyn!). "Oslos stolthet" har enorm støtte på grasrota, og det har nok ikke vært vanskelig å få med artister til dette prosjektet.

Oslos Stolthet: En hyllest til Vålerenga ivaretar de viktigste kravene til en slik plates vellykkethet, i og med at allsangvennlige låter det går an å drekke øl til er i flertall. Det musikalske nybrottsarbeidet virker noe mindre viktig, men siden jeg i stadig større grad synes norske tekster er noe å strebe etter, så er det særlig gledelig å høre norske "americana" band som Cinnamoon, American Suitcase og Muzzlewhite også behersker morsmålet på sikkert vis. Sistnevnte band har omskrevet en av sine egne til Mitt Kjære Vålerenga og leverer med det denne platens flotteste bidrag. Og det er et gledelig faktum at bandene straks blir litt mer originale når de legger bort engelsken.

Flertallet av låtene her er punkrock som det passer godt å braute med på puben, skåle og skrike til før kamp. Slik passer det godt med catchy låter som Asstronauts Jokke-pastisj En By, Et Lag, Backstreet Girls' Kamp i Oslo, Brawls bjeffende Syng Høyt, Syng Stolt og Tom Trussels herlig stupide Mere Blod - Krohn (fra Røa) er fortsatt kulere enn alle unggutta! I omtrentlig samme leia fra '77 bærer det avsted med Whalers (Veien, Sannheten og Livet) og Stones' Vi Er Kvalitet Fra Oslo Øst, riffrockeren som avslutter platen på stolt vis. Som dere ser av titlene så dveles det ikke mye over Engas fantastiske, unike og suverene posisjon som verdens midtpunkt, og det betyr også at siden låtene ikke akkurat oser av fantasi så er dette en plate aller mest for fansen rundt om i landet.

Det er ikke helt fair å skille mellom sterke og svake låter på en såpass lite krevende hyllest, men enkelte kutt fenger i noe mindre grad. For eksempel The Crews DumDum-aktige Feil Side av Elva, The Launderettes som minner litt for mye om gaulinga til L7 (Frelst) og American Suitcase som blir litt for Norsktopp for min smak (Hun Kommer i Farger). Ravi og DJ Løv er i beste fall noe annerledes, men Enga, Enga, Enga er på langt nær så fengende som Utadæsjælopplevelse (eller hva den het). Oppskriften er oppbrukt nå, snålinger. Likevel, de får frem det fårete smilet en gang, før jeg bare blir irritert.

Dette er heller ikke bare pubpunk å kose seg med på Bohemen. På den andre siden av bardisken finnes en mer stillferdig visetradisjon, som kan spores tilbake til både Trond Granlund og Rudolf Nielsen, og det er nevnte Cinnamoon, Muzzlewhite og American Suitcase som står for disse bidragene. Gatas Parlament raljerer i kjent stil, men Dårligere Lag Får Deng virker som litt tomgangskjøring for Elling og Aslak. Heller da Phantoms' instrumentale VIF Waffen, som rett og slett er trivelig ska og en ganske behagelig skrytepause. For jeg blir ikke akkurat omvendt til VIF-fan av denne skiva, og etter noen runder har jeg gått litt lei alt maset om kjerka, vertshuset og bønda.

En noe mer forseggjort utgivelse hadde vært å foretrekke når man først slår til med et slik samarbeid, for eksempel bilder fra bydelen, laget, artistene eller annen form for info om aktørene. Men det får nå så være, prosjektet fortjener virkelig honnør, det har vel ikke vært utgitt en fo'pallplate her til lands med så mye brukbare navn samlet på ett brett tidligere. Vålerenga har et misunnelsesverdig engasjement i sine rekker, og det er først og fremst det som kommer til uttrykk her. Sluttresultatet står noe mer i stil med lagets prestasjoner denne sesongen.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The Bambi Molesters - As The Dark Wave Swells

(Glitterhouse)

The Bambi Molesters har klart det kunststykket å låte så mye mer ekte og originalt enn opphavet sitt.

Flere:

Green Day - American Idiot
The Modern Lovers - Modern Lovers