cover

Heavy Metal Fruit

Motorpsycho

CD (2010) - Rune Grammofon / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Alternativ / Prog / Psykedelia / Stoner / Hardrock / Fusion / Jazzrock / Indierock / West coast

Spor:
Starhammer
X-3 (Knuckleheads In Space)
The Bomb-Proof Roll and Beyond (For Arnie Hassle)
Close Your Eyes
W.B.A.T.
Gullible's Travails:
I. Eye All-Seeing
II. The Elementhaler
III. Circle
IV. Phoot's Flower (a Burly Return)

Referanser:
Black Sabbath
Hawkwind
Acid Mothers Temple
Art Ensemble of Chicago
The Grateful Dead
Frank Zappa
Pink Floyd
King Crimson
Blue Oyster Cult

Vis flere data

Se også:
Timothy's Monster - Motorpsycho (1994)
The Tussler - Motorpsycho (1994)
Phanerothyme - Motorpsycho (2001)
Serpentine EP - Motorpsycho (2002)
It's a Love Cult - Motorpsycho (2002)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Frenetisk fryktsalat

20-års-jubilanten er atter tilbake. Mer vitale veteraner skal du lete lenge etter.

Heavy Metal Fruit er Motorpsychos tredje plate på under to år, og trekløveret makter å høre uforskammet friske ut også denne gang. Fremdeles er de i stallen til Rune Grammofon, hvilket i tillegg er synonymt med lekker innpakning, sedvanlig signert Kim Hiorthøy.

Med sine seks låter er Heavy Metal Fruit en kort plate hva gjelder antall kutt, men det tas igjen i enkeltsporenes varighet. Ballet innledes med nesten tretten minutter lange Starhammer. Den storslåtte metal-introen går over i en hardtslående og herlig stoner-groove, komplett med gitarlicks og Bent Sæthers karakteristiske fuzzbass. Dette glir etter hvert inn i et roligere bass- og trommebasert jazztema hvorpå Hans Magnus Ryans gitar står fritt til å leke. Den langvarige, jamaktige sekvensen tillater dessuten en viss variasjon over det musikalske temaet; små lekenheter fra begge gitarister i tillegg til raffinerte detaljer fra trommis Kenneth Knapstad. Tankene går til Pink Floyds tjue-og-noe minutter lange Echoes, med sitt lignende mellomparti. Også Motorpsychos antagelig utilsiktede parafrase vender etter en evighetslang jam tilbake til det opprinnelige låttemaet - her via en dramatisk synthovergang - akkurat i det en hadde glemt hva det var de egentlig holdt på med.

X-3 (Knuckleheads in Space) /The Getaway Special er vesentlig kortere enn åpningsnummeret (8:38). Denne kjappe rockeren er i god Walking on the Water-ånd, men fremfor allsangrefreng er det heller til countryen vi trekkes av yeehaa-refrenget. Dette forblir likevel kun en fragmentarisk flørt i det som ellers er en plate av hodenikkende og fottrampende rock. Via en støyete psykedelisk overgang tas vi dessuten nok en gang med til et jam-preget mellomspill, også dette ordentlig funky. Denne gang sammen med Mathias Eicks trompet. Slik refererer Motorpsycho tilbake - sånn band med tjue års fartstid kan, snarere enn å kaste referanser i alle retninger - til sin egen backkatalog og sin egen In the Fishtank-plate. Den var et særs vellydende samarbeidsprosjekt med nettopp Eick og Jaga Jazzist.

De tre sporene som utgjør platens midtparti – og for øvrig svakeste del - er stort sett i god gammel Motorpsycho-ånd. Close Your Eyes er derimot utypisk i form av at den er en kort nedstrippet ballade; kun et rolig piano akkompagnerer Sæther, for anledning så øm og sår som han makter å være. Den siste av de tre, W.B.A.T, lyder innledningsvis som noe som kunne vært tatt opp i øvingslokale eller på scenen. Ikke hva gjelder lydkvaliteten, men når det kommer til følelsen av spontanitet, og i-øyeblikket-tilstedeværelse. Her fremstår et nemlig som genuint nok til noe som kunne vært resultatet av tre musikeres gjensidige forståelse og magiske innbyrdes kjemi som manifestert på konsert. Dette organiske og liveaktige lydbildet er noe som kan beskrive platen som helhet, spesielt i de partiene hvor det er trioen som spiller uten innblanding fra platens eminente gjestemusikere. Dessuten er det slik regelen er et sound som kunne karakteriseres som prog møter syttitalsrock møter jazz møter metal møter moderne alternativ rock. I mangel av ett ord som kan beskrive det hele. Det vil si, det finnes jo faktisk: Motorpsycho.

Heavy Metal Fruits siste spor Gullible's Travails (pt I-IV) er - slik parentesen antyder - oppdelt i flere underkapitler. Her bidrar Hanne Hukkelberg på vokal, i et slags lagspill med Snahs alltid så halvfalske godrøst, tidvis alternerende i et vers hver, deretter i duett. En crescendo slik kun Motorpsycho behersker, og tilbakevendingen til starten igjen. De siste fem minuttene returnerer bandet til det innledende temaet, denne gang med gitarsoloen som fanebærer. Og med passe pompøse strykere i det selve avslutningen nærmer seg.

Takket være et lunkent midtparti - det har riktignok sine udiskutable høydepunkt - er det mulig å forstå at Trondheimsbandet ikke er en form for roboter som er programmert til å hvileløst pumpe ut stadig bedre musikk, men faktisk mennesker de også. For iblant begynner en nesten å lure.

comments powered by Disqus

 



2010-03-14Motorpsycho er tilbake!!

Utover 2000-tallet glemte undertegnede litt sine store helter fra 90-tallet; Motorpsycho. Med forrige album "Child of the future" ble interessen tent igjen, og nå - med "Heavy Metal Fruit" - så er de tilbake like sterke som i "glansdagene". Og det er nesten for godt til å være sant, for de var etter min mening verdens beste band på 90-tallet! "Heavy Metal Fruit" er fullt på høyde med "Demon Box" og "Trust us", og avslutningen "Gullibles travails" er aldeles fortreffelig - den innholder alt! Nå ser jeg fram til fortsettelsen - for Motorpsycho har bevist at de fortsatt har masse å by på :-)

Artikler, nyheter


Ekstranummer #63: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrobølgen på 70-tallet, del 7

Krigstegneserier ble lest av gammel og ung og holdt minnet om andre verdenskrig friskt. Superheltene fristet derimot magrere kår i Norge. Ble de for futuristiske og teknologioptimistiske for tidas tilbakeskuende klima?

Podium

Hovedsiden / Siste:

sign post
10.10.14 - 12:56

sign post
10.10.14 - 12:53

MUSIKERE SØKES TIL POP-ROCK ...
29.08.14 - 10:51

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo


Ought - More Than Any Other Day

(Constellation)

I avdelinga postpunk med noko attåt serverer Ought eit særs overtydande tilskot.

Tidligere: