cover

3121

Prince

CD (2006) - Universal / Universal

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Funk / Soul / House / Hip-Hop

Spor:
3121
Lolita
Te Amo Corazón
Black Sweat
Incense and Candles
Love
Satisfied
Fury
The Word
Beautiful, Loved and Blessed
The Dance
Get on the Boat

Referanser:
Michael Jackson
Lenny Kravitz
Seal
James Brown
Al Green
George Clinton

Vis flere data

Se også:
The Vault: Old Friends 4 Sale - Prince (1999)
Dirty Mind - Prince (1980)
Controversy - Prince (1981)
1999 - Prince (1982)
Purple Rain - Prince (1984)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Tilbake til røttene

Med 3121 fortsetter Prince den tilbakeskuende trenden han startet med Musicology.

OK, jeg innrømmer det. Det har vært perioder hvor jeg har holdt min Prince-fascinasjon for meg selv. På 90-tallet for eksempel, mens den alternative rocken begeistret allmuen, var det ikke like greit å digge en Prince som leflet med flatfotrap og teppe etter teppe med synthlinjer. Så ille ble det at jeg hoppet av lasset, og jeg fant ikke frem til Prince igjen før han stod klar med The Rainbow Children på denne siden av millenniumsskiftet.

I mellomtiden har Prince øyensynlig funnet frem til en form for modenhet i musikken. Tilbake til røttene på et vis med et enklere og mer rendyrket uttrykk. Jo visst tar han fremdeles spagaten over de fleste popsjangerne, men han gjør det uten å lesse på med effekter og annen staffasje. Så nå flyr jeg Prince-flagget høyt på ny og er stolt innehaver av mannens seneste utgivelser.

Med 3121 fortsetter Prince den tilbakeskuende trenden han startet med Musicology; hvor det musikalske uttrykket er trygt fortøyd i egne tidligere utgivelser. Og hvorfor ikke? Når enhver annen artist får honnør for å kopiere tidligere tiders uttrykk, så burde mannen som har vært med på å sette farge på mye av 80-tallet ha all rett til å høste av egne frukter.

Dermed byr ikke 3121 på nyskapelse som Prince gjorde gjennom hele 80-tallet, men snarere enkeltstående låter som snor seg i popestetikken og gasser seg i det musikalske potpurriet Prince personliggjør. Åpningen med tittellåta er relativt seig, og sitter ikke nødvendigvis fra første stund. Men gi denne godbiten noen ekstra runder i avspilleren, for kvalitetene kommer snart til syne. Prince kjører tykt på med vokaleffekter, men instrumenteringen holdes superbegrenset som på Minneapolis-soundets beste dager.

Dette innledende inntrykket fortsetter, og forsterkes, på den spretne Lolita. På ny får Prince mye musikk ut av smal instrumentering. I dette eksempelet er det synthen som gjør mesteparten av jobben, og selv om det ikke lenger er Dr. Fink som trakterer tangentene, så er det gjort med nennsom hånd og en dyp forståelse for popfaget. Dette spretter bedre enn all annen kontemporær popmusikk om dagen. Dyp og følsom poesi er det ei, men det fungerer som fy.

Jo visst har mannen modnet, han nærmer seg da også utrolige 50 år. Det skulle da bare mangle at selv Prince har behov for å roe seg ned og som sedvanlig er et Prince-album også befolket med en håndfull ballader. Ikke mannens sterkeste side i mine ører, men han har sine kvaliteter også her. Te Amo Corazon er første singel og ballade ut. Tradisjonell i formen og med et nydelig bluesinfluert soloparti midtveis. Den avbalanserte bluesen fortsetter, nå også med blåsere, på Satisfied som presenterer Prince i velkjent stil.

Det er med vekslende hell Prince har adaptert "nye" musikkuttrykk. Mannens flørt med hip-hop og rap har vært smertefullt, og det har vært noen sørgelige tilfeller av housetilnærmelser på tidligere utgivelser. Med Love gjør Prince nok et forsøk på et oppdatert musikalsk uttrykk og leverer med større hell denne gang. Låta starter syntetisk med et riff som tilnærmer seg house-sjangeren, men som straks får tilførsel av popelementer i verset. Det avsluttende rytmebruddet er rensende og representerer noe nytt i prinsens popunivers.

Prince oppholder seg ikke i den nye gata for lenge og retter opp moderniteten med den retroaktive rockeren Fury. Albumets mest besettende låt og et åpenbart singelvalg, hvor Prince lar gitaren fly i velkjente bluesriff. Dette blir en killerlåt når Prince tar 3121 til scenen og utvider solopartiene til gitarsymfonier. Innenfor dagens mainstream popmusikk er det ingen andre som er i i nærheten av den instrumentbeherskelsen Prince utviser på dette sporet. Ekte musikk av ekte musikere? Ja takk.

Prince fortsetter med ren pop i The Word, og leverer med største selvfølge noe av den enkleste og vakreste popmusikken jeg har hørt på denne siden av Sign O the Times (1987). Så skrus kvalitetskontrollen dessverre ned noen hakk og avslutningen på albumet blomstrer ikke så sterkt som åpningen. Gjennom Beautiful, Loved & Blessed og The Dance forsvinner en god del av entusiasmen og gleden over at Prince finner nytte i sine gamle kunster.

Før stemningen ebber helt ut inviterer Prince med seg band og full blåserekke (inkludert Maceo Parker) inn i studio og pumper ut Get on the Boat. Dette er klassisk storbandfunk i gata til James Brown, og det svinger selv om verken Brown eller Prince går ned i dyp spagat lenger. Det er uansett storartet å ha Prince tilbake i bevisstheten og høre at det fremdeles bor kvaliteter i mannen som få i popuniverset kan matche.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Shining - Grindstone

(Rune Grammofon)

Jørgen Munkeby og hans Shining har overgått seg selv og skapt en plate som fascinerer, fenger og - ikke minst - imponerer.

Flere:

Kid Loco - Kill Your Darlings
Mclusky - The Difference Between Me and You Is That I'm Not on Fire