cover

Body Talk Pt. 1

Robyn

CD (2010) - Capitol / EMI Virgin

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Rock / Elektronika / Disco

Spor:
Don't Fucking Tell Me What To Do
Fembot
Dancing On My Own
Cry When You Get Older
Dance Hall Queen
None of Them
Hang With Me (acoustic)
Jag Vet En Dejlig Rosa

Referanser:
Annie
Fever Ray
Britney Spears
Madonna
Sally Shapiro
Missy Elliott

Vis flere data

Se også:
Don't Stop The Music - Robyn (2002)
Body Talk Pt. 2 - Robyn (2010)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Med vilje som våpen

2010 er året Robyn vinner lytterne.

I 1995 da Robin Miriam Carlsson bedre kjent som Robyn entret det internasjonale platemarkedet med platen Robyn is Here og hitsingelen Do You Really Want Me? føltes materialet nesten banalt og som et typisk eksempel på overambisiøs ungpikepop. På den tiden var Robyn en storsatsning i Sverige ved siden av hitsmaskiner som Ace of Base og Rednex (komplett med sin egen parfyme og det hele). På den tiden var det den fremdeles fremadstormende Max Martin som sto for en del av produksjonen. Martin gikk som kjent videre til å bli en av de største hitskaperne i verden, mens Robyn forsvant i stedet under jorda.

Hun gav imidlertid aldri opp. Og det er denne stayerevnen til Robyn som kanskje er mest imponerende når hun nå dukker opp igjen i 2010 som en av popverdenens friskeste pust. En del folk i bransjen vil selvsagt slå seg til brystet og si; var det ikke det vi sa? For Robyn forsvant muligens tilbake til jenterommet, men på ingen måte ut av bransjen av den grunn: Til det er talentet og viljen hos artisten, plateselskapsinnehaveren og produsenten alt for sterk.

Den største triumfen for svensken kom kanskje med det fjerde albumet, simpelthen kalt Robyn, og proppfullt med trendsettende pop og gjesteartister. Robyn var den platen hvor hele kremen av den svenske musikkbransjen backet henne til et comeback etter den kreative og kommersielle floppen Don't Stop The Music. Robyn var også den første platen hvor Max Martin ikke bidro, og mange kronet denne platen som den virkelige indikasjonen på at Robyn hadde blitt voksen. Platen var en kritikersuksess og en kreativ triumf, selv om salgstallene aldri oppnådde den samme respekten som i bransjen.

Body Talk er navnet på den nye serien av plater som Robyn har planlagt å slippe i 2010. Hele tre plater er annonsert, og i et intervju på hjemmesiden forklarer artisten lekent at hele prosjektet baserer seg i en kreativ overflod av ideer, Robyn har simpelthen for mye å komme med til å holde det for seg selv, noe som neppe er det dårligste utgangspunktet for å gi ut noe i det hele tatt spør du meg.

Første del i serien er en kort, målrettet og imponerende samling poplåter som skyter først og spør senere. Det mest interessante ved denne utgivelsen er hvor lite tilfeldig alt som presenteres er, enten det er Diplos potensielle sommerhit Dancehall Queen eller Röyksopps spacediscodrevne (ja, nesten krautrockinspirerte) None Of Them. Body Talk Part 1 har på ingen måte noen overraskende momenter ved sitt innhold, men raser av gårde med en slik attitude og vilje at nesten hver eneste låt føles selvfølgelig overlegen. Sin korte lengde til tross; Robyn får sagt mer enn hva man tror ved første gjennomlytting.

Fra den eksperimentelle og nesten spoken word tilnærmende åpningen Don't Fucking Tell Me What to Do til den smått ironisk lavstemte adapsjonen av den svenske tradisjonssangen Jag Vet En Dejlig Rosa, er Robyn i storform, og oser av en respekt og leken arroganse som kun artister med noen år på baken kan sko seg på. Denne platen er kanskje det første rene forsøket på å lage en kommersiell utgivelse av Robyn siden Don't Stop The Music, men denne gangen er det på hennes premisser, på hennes selskap og med hennes tanker om hverdagslivet, festen og musikklivet generelt.

Det er fremdeles røtter av den åpenbare naiviteten til popscenen, musikkbransjen og låtskriving som vi så Robyn treffe hitlistene med i 1995, men det hele er nok mer en gimmick enn realtitet. For bak alt det dansegulvbevegende ytre skjuler det seg en godt voksen artist med vilje til å overbevise sine lyttere.

Jeg tror 2010 er året hun vil klare det.

Omtalen er basert på en digital utgivelse, platen er i salg fra 7. juni

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Green Day - American Idiot

(Reprise)

Alt i alt et vellykka punkeksperiment fra et evigungt, men samtidig modent band.

Flere:

Karl Seglem - Femstein
The Watch - Vacuum