cover

nite:life 08

Diverse artister & Joey Negro

CD (2001) - nrk / Goldhead

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
House / Disco / Deep house

Spor:
It's Yours (Original Distant Mix)
Aquela Esquina (Grant Nelson Club Mix)
Downtown Science
Feel The Real (Jazz'n'Groove Ultra Classic Mix)
Garden Of Love (Joey Negro Mix)
Ride The Storm (Joey Negro Medusa Mix)
The Jam
Inspired (The Vinyl)
Jazz It
Blow (Restless Soul Peak Time Mix)
Eyes Of Love
Music & Wine (Original Version)
Father (Frankie Feliciano Mix)
Free As The Morning Sun

Referanser:
Masters At Work
Junior Vasquez
David Morales
Roger Sanchez

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Kaminsky Park no more!

Dave Lee, mannen med de mange aliasene, presenterer en house-samler midt på treet.

Bak artistnavnet Joey Negro skjuler briten med det mer beskjedne navnet Dave Lee seg. Denne mannen, i form av mer enn en håndfull pseudonymer, er ansvarlig for omkring 200 utgivelser, og for egenhendig å ha etablert discohouse som sjanger. Det er som gudfaren av denne house-hybriden vi møter Dave Lee/Joey Negro bak spakene på nite:life 08. Foruten at Joey Negro er ansvarlig mikser, dukker Lee også opp bak navn som Sunburst Band og Akabu, på denne skiva.

Det svinger godt fra første låt, som også definerer hovedelementene i sjangeren discohouse; discoens sparsommelige instrumentering og happy-go-lucky-vokal kombinert med housens tunge rytmer. Jon Cutler og E-Man leverer en typisk hybrid av house og disco på It's Yours, som glir rett over i kalypsoaktige vibber med Negrocans Aquela Esquina. Lee har mikset favorittskiver siden slutten av 1980-tallet og man kjenner igjen godt håndverk da Black Science Orchestra glir sømløst over i David Bendeths Feel The Real fra 1979. Skitten bass som stinker Kool and the Gang og det glade 70-tall kombineres med lett r'n'b-vokal til en herlig, care-free atmosfære.

Dave Lee har levert betraktelige bidrag til ny-disco bølgen som skvulpet innover europeiske dansegulv og hitlister på 1990-tallet. Som remikser for Lisa Stansfield, Sister Sledge, Diana Ross, M People og Take That, har Lee revitalisert discoen som var så godt som død for den store hopen. Det er særlig omarbeidingen av Take Thats Relight My Fire som gjorde at folk flest fikk øynene opp for disco med den tunge house-rytmen i bunn. Siden har mange gjort liknende produksjoner og trenden er et faktum.

Som i den tradisjonelle discoen er det ofte syngedamer som dyttes frem for å fronte de produsent-drevne prosjektene. Et godt eksempel er japaneren Satoshi Tomiie, som har med seg Diane Charlemange på sporet Inspired. Tomiie er en av Japans mest suksessfulle DJer og house-produsenter, og bidrar med et av de sterkeste sporene i dette utvalget. Diane Charlemange kler syngedamerollen godt, og leverer en sterk vokalprestasjon som harmoniserer godt med Tomiies rytmer. Overgangen til Sandy Riviera og Jose Burgos' tangent-drevne Jazz It er smertefri og gir skiva et element av mer sofistikert art, før vi er tilbake på syngedamekjøret med Fini Dolos Blow. Dessverre avsluttes skiva av de svakeste sporene i dette utvalget. Blue Six og Kenny Bobien leverer svake spor hvor vokalen fremfor alt virker skjemmende, over et uspennende rytmespor. Stort bedre er ikke Mr. Hermano med cola-reklame-aktige Free As The Morning Sun, som ikke bidrar med annet enn en emmen ettersmak.

I løpet av 14 ensporete låter gir Joey Negro deg en harmløs innføring i discohouse, og en god oppvarmer for en tur på byen. Det er få overraskelser i dette forløpet, og produktet du får levert er gjennomarbeidet og helhetlig. En grei skive som ikke skiller seg nevneverdig fra andre i samme gate.

comments powered by Disqus

 



Artikler, nyheter


Ekstranummer #63: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrobølgen på 70-tallet, del 7

Krigstegneserier ble lest av gammel og ung og holdt minnet om andre verdenskrig friskt. Superheltene fristet derimot magrere kår i Norge. Ble de for futuristiske og teknologioptimistiske for tidas tilbakeskuende klima?

Podium

Hovedsiden / Siste:

Svart/hvitt er i det minste...
25.10.14 - 07:37

Svart/hvitt er i det minste bedre...
25.10.14 - 07:37

sign post
10.10.14 - 12:56

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo


Ought - More Than Any Other Day

(Constellation)

I avdelinga postpunk med noko attåt serverer Ought eit særs overtydande tilskot.

Tidligere: