cover

Soft Black Stars

Current 93

CD (1998) - Durtro / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Eksperimentell / Folk / Goth / Industri

Spor:
Judas as Black Moth
Larkspur and Lazarus
A Gothic Love Song (For N.)
Mockingbird
Soft Black Stars
It Is Time, Only Time
Anti-Christ and Barcodes
The Signs in the Stars
Whilst the Night Rejoices Profound and Still
Moonlight, or Other Dreams, or Other Fields
Judas as Black Moth II
Chewing on Shadows
Chewing on Shadows (Vinyl Version)
Chewing on Shadows (Unreleased Acoustic Version)

Referanser:
Nurse With Wound
Coil
Angels of Light
In Gowan Ring
The Iditarod
Swans

Vis flere data

Se også:
Of Ruine or Some Blazing Starre - Current 93 (1994)
The Inmost Light - Current 93 (2007)
Aleph at Hallucinatory Mountain - Current 93 (2009)


Sjakk med Gud

Endelig har Durtro fått nok kapital til å reutgi et av Current 93s mest minneverdige album, etter at World Serpent gikk konkurs.

Noe av hva mennesket mest av alt frykter og alltid har fryktet, er døden. Jeg er selv en av dem som frykter døden. Sikkert i større grad enn de fleste. Hva vil egentlig skje? Ateistene mener at savn og behov forsvinner når man dør, at alt bare er over, noe som kan virke "logisk" (i den grad man kan ytre noe logisk om liv og død). Buddhistene ser frem mot et liv som reinkarnert, enten utfallet skulle bli et lite, hjelpeløst insekt eller et overlegent primat – alt avhengig av ens karma.

Agnostikerne uroer seg smått over hva som vil skje med sjelen og tankene mens ens aske ligger i urnen på peishyllen, eller ens legeme ligger råtnende i en kiste seks fot under bakken, i samvær med mark og liknende kryp. Eksisterer det en Gud? De håper nok så. Er alt styrt av tilfeldigheter? Kan være. Kristne derimot ser frem til et åndelig liv fritt for bekymringer, hvor de skal ligge på en rosa sky mens de blir matet med druer av vakre engler, og kanskje innimellom all den utenkelige luksusen, tar en runde sjakk eller tennis med Gud.

David Michael, som nå har skiftet navnet tilbake fra David Tibet, sin religiøse overbevisning har gått fra å tilhøre satanisme, og senere beveget seg over til buddhisme, og den dag i dag er han i sterk kontrast med hvor han startet, nemlig ekstremt kristen. Strofen "God is love" er hva han avslutter konsertene sine med, og platecoverne har de siste årene fått denne påskriften bakpå. Hva det bemerkelsesverdig voldsomme byttet av gudstro skyldes, er uvisst, men om tilfellet skulle være at han faktisk ikke egentlig skulle tro på noen Gud, er ikke da selvbedraget forståelig? Jeg vet ikke med andre mennesker, men skulle jeg valgt mellom alternativene etter døden, ville det ha blitt et liv i Paradis. Utvilsomt.

Med Swastikas for Noddy fra 1988, begynte det radikale stilskiftet til Current 93 - fra den industrielle og eksperimentelle scenen til et helt nytt landskap, fjernt fra alt de hadde syslet med, som har blitt gitt navnet "apokalyptisk folk", eventuelt mørk neofolk, om du vil. Inspirert av blant annet norrøn mytologi, barnerim og britisk folkemusikk, fortsatte David Michael fullbyrdingen av sin nye stil, og da Thunder Perfect Mind, ble utgitt i '92, ble en fascinasjon vekket hos flere undergrunnsartister, som spredte seg raskere enn ild i tørt gress.

Current 93 kan i dag sies å ha vært medvirkende til spiringen og utviklingen av neofolk-grupper som blant annet The Iditarod, Swans, Blood Axis, Death In June, In Gowan Ring, Fire + Ice, etc. Urovekkende mørkt. Gotisk og dystert samtidig som ubeskrivelig vakkert og bevegende. David Michael ble med dette et ikon i den britiske undergrunnen.

Etter flere album, blant annet det mer omtalte All the Pretty Little Horses hvor den mer profilerte Nick Cave bidrar på to av sporene, fikk Michael det for seg at han hadde dratt musikkformen så langt han kunne, og i 1998 samlet den produktive mannen en gruppe mennesker bestående av Petr Vastl, Michael Cashmore, Steven Stapleton og Maja Elliott i en kjeller i Irland for å supplere nok et album til Current 93s diskografi. Dette resulterte i et av Michaels mest personlige album, og en paradigmatisk anomali blant Current 93s utgivelser de siste årene.

Soft Black Stars tar for seg døden. Eller rettere sagt, en angstfylt periode etter døden. Ventingen alene i en mørk tilværelse kun preget av savnet etter sin elskede hvis hjerte fortsatt slår. Verdenen som kommer oss i møte er isolerende, sort og deprimerende, samtidig som den på en unik måte er både estetisk og gripende. Et mørkt eventyr uten håp om en lykkelig slutt. Etter at instrumentalstykket Judas as Black Moth innleder albumet, får man via Larkspur and Lazarus overvære en manns begravelse som blir gitt oss gjennom hans egen poetiske beskrivelse: The empty streets / the songs of twilight / the clouds at rest / the church bells chiming / a scarecrow shudders / songbirds tremble.

Bortgangen er fortvilende, der han hjelpeløst iakttar sin siste seremoni. Alt han sitter igjen med i en åndelig verden, er de til tider diffuse minnene og et lidende savn. I looked at you and saw it's time / the faded flowers / the faded pictures / your body waiting.

Uten å gjøre et forsøk på å fylle tomrommet, eller kanskje uten noen mulighet for å fylle det, fortsetter han desperat å klamre fast til minnene, Your fingernails, painted black / or blood red - I forget, i den tidvis bitre lyrikken fremført over melankolske pianostrofer - muligens enda mer fortellende enn diktet selv - i A Gothic Lovesong.

Alt fra hver fingerbevegelse av Maja Elliott og Michael Cashmore, som elegant og sørgmodig beveger seg over tangentene, til den distanserte og kryptiske poesien til Michael, er med på å kreere en mørkere og mer forlokkende atmosfære enn hva som for meg noen gang var tenkelig. For noen muligens skremmende og til tider frastøtende. Michael sin vokal virker dog ikke like sadistisk som på tidligere utgivelser, ei heller like fandenivoldsk som på liveutgaven av albumet; Some Soft Black Stars Seen Over London. Med partiet You and I will meet one day / under a nightsky lit by soft black star maler Michael omstendigheten enda mørkere for lytterne, enn de allerede er, tross tanken for ham selv trolig er oppmuntrende.

Let them kiss the feather breath of soft black stars / and let them ride their horses licked by the wind and the snow / and tip-toe into twilight where we all one day will go drømmer han i sin uutholdelige venting på besøk. "Twilight" går stadig igjen som en betegnelse trolig på lyset man møter i det man passerer riket mellom det levende og det døde, sammen med "it is time" hvor kommentarer egentlig bare er overflødig. Jeg har sjelden opplevd at noe som er blitt så minimalistisk fremført over bare i underkant av en time, formidler og vekker så sterke følelser. Her snakker jeg ikke kun om formidling via musikk, men uansett hva det skulle være.

Til manges glede er albumet nylig blitt utgitt på nytt, denne gangen av Durtro, og er tilgjengelig gjennom siden sammen med det helt nye albumet Black Ships Ate the Sky som går for den hjerteskjærende summen av £ 50. Jeg brukte nok litt tid på å forstå nettopp hvor unik Soft Black Stars er, da jeg først gikk i til innkjøp, men etter en måned eller så, forsto jeg at det var verdt tiden man bruker på tilvenningen. Slik som det er med så mye annet.

Til tross for at det ved få gjennomlyttinger kunne virke enkelt og småkjedelig, står Soft Black Stars i dag som noe av det beste og mest stemningsfulle jeg eier og noen gang har hørt.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på hissig.no
!hissig logo

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Richard Swift - Dressed Up for the Letdown

(Secretly Canadian)

Velkledde og idérike songar om nasjonal fridom, bygningar i Amerika, det grimme artistlivet og ein heil del lost and sorrow.

Flere:

Norfolk & Western - Dusk in Cold Parlours
Diverse artister - If I Make It Through Christmas