cover

Anarki & kaos

Diverse artister

CD (1992) - Voices Music & Entertainment (VME) / Voices Music & Entertainment (VME)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Punk

Spor:
Hey Sir
Monster
Råtne gude
Be en bønn nå
Loven slår
Flu
Clever London Houses
La meg være ung
Holocaus
Du er en dritt
Heks på Skaugum
Springtime in Belsen
Mamma Mannen Gav Meg Gonoré
Stengetider
Vi vil ha øl
Snuten Kommer
Schizofren
Gjør det sjøl
Æ veit da faen æ
Neonråte

Referanser:
The Sex Pistols
Kjøtt
Hærverk
Wannskrækk
Blaupunkt

Vis flere data

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Tilbake til steinalderen

Energisk opprør dynket i spytt, øl og oppkast. Norsk punk 79–81 er språklig naivisme, knuste ruter, poging og musikkhistorie verdt sin vekt i gull.

...Bass, trommer og gitar. Vers, refreng, vers, refreng. Tre grep, tre grep, tre grep. Faderen, sønnen og den hellige ånd. Du spiller. Spiller ditt liv. Og dør. Slutt. Og resten er musikk.

Svein Paulsen skriver et slående, autentisk og energisk forord på denne samleren om Norsk Punk mellom 79 og 81 - tiden da alt ble snudd på hodet og grunnlaget for åttitallets norske rockerevolusjon ble skapt. Og dermed også grunnlaget for det som etter hvert blir norsk rocks gullalder. Et par år etter The Summer of Hate skylte pønken inn over landet som en tsunami og endret landskapet for alltid. Og man kan saktens spørre: Hva var egentlig norsk rock før dette? Vel, vi hadde jo Pussycats, 1-2-6, Popol Wuh, Prudence, Saft, countryrockerne i Flying Norwegians, revolusjonære sanger tuftet på EF-kamp og ml-bevegelsen dogmatiske verdensbilde, samt musikk snytt ut av Melodi Grand Prix-skaftet.

Sannheten er nok likevel at norsk rock var bortimot ikke-eksisterende før 1979.

Anarki og Kaos ble første gang utgitt i 1992, men kom igjen ut i platebutikkene i sommer med to viktige og sentrale nye spor fra Trondheim – signert Wannskrækk og Liliedugg. Med dette er 20 haltende og sjarmerende, men akk så energiske, tøffe og aggressive gullkorn samlet for nye generasjoner. Opprinnelig utgitt på singler, representerer mye på denne samlingen viktige øyeblikk i norsk musikkhistorie, selv om nok dagens ungdom vil trekke på skulderen og ikke helt skjønne oppstyret til foreldregenerasjonen.

Never Mind the Bollocks fyller i disse dager 30 år, og uten det som skjedde i England i '77 ville nok oppvåkningen av norsk rock ikke kommet. Da ville aldri Kjøtt og Wannskrækk sett dagens lys - og dermed heller ikke Raga Rockers og Dum Dum Boys. Punken representerte uavhengighet og egne labler - og ikke minst troen på at energi oppveier ferdigheter. Musikken, attityden og språket la grunnlaget for opprør og husokkupasjoner, der drømmen var egne steder for øving, konserter og motkultur. Uten pønken intet Blitz, Uffa eller Brygga. Klart det var viktig!

Anarki og Kaos er selvsagt temmelig ujevn. Ikke alle band tåler ettertidens gjenhør like bra, men det meste er gullende godt – selv om nok nostalgien her spiller inn. Denne samlingen gjør det mulig for nye generasjoner å lytte, forstå og ta del i det som skjedde. Alternativet er å bla opp en anselig sum for å forsøke å få fatt i disse deilig knitrende sjutommerne. Samlingen fyller dessuten også hull og mangler mange av oss har. All mulig ros til Dag Krogsvold og Trygve Mathiesen for det nitidige og grundige arkeologiske arbeidet som ligger bak dette skinnende historiske materialet.

Hva inneholdt så den første bølgen?

Hærverk representerer fremdeles noe av det beste noensinne av norskspråkelig rå naivisme og renskåren energi. Selv om bandet kun gav ut en 7", regnes de fortjent nok som et av de viktigste bandene fra den første generasjonen. Loven Slår er fra B-siden og kan kanskje sees på som et norsk ekko av The Clash med politiet i hælene. Kjøtt med Michael Krohn på trommer og Helge Gaarder (RIP) på desperat vokal er i mine ører et av tidenes beste og viktigste norske band, og her er de representert med klaustrofobiske Flue - hetet fra den første singelen Et Nytt og Bedre Liv.

Oslo Børs gav ut et par sjutommere og her presenteres et solid spark til Club 7-generasjonen med Råtne Guder. Blaupunkt med Ola Snorheim på trommer (som senere banket rytmen i De Press) og punkens kvinnealibi - vokalist Tone Rønning - må også nevnes. På undergrunnshiten La Meg Være Ung tolker de Wenche Myhre med hyl og primitiv råskap som nok provoserte flere enn Vidar Lønn Arnesen.

Pønken var langt i fra bare et Oslo fenomen. Fra Halden debuterte Front Page med det som regnes som tidenes første norske punksingel. Monster viser et band med engelske tekster (en av de få), og som er like mye influert av klassisk rock'n'roll som Johnny Rotten. I nord kom Søt Hævn med sitt nydelige angrep på kongehuset. Det Bor En Heks På Skaugum fikk anarkistene til å danse og monarkistene til å fråde, og sammen med Norgez Bank sto de i spissen for det som skjedde i Tromsø. Sistnevnte debuterte med EPen Life of Rian til ordfører Erlend Rians forskrekkelse og sinne. Springtime in Belsen er ikke blant bandets aller største øyeblikk, men var uansett en viktig del av soudtracket til at Ishavsbyen nok en gang sto i brann.

Trondheim var sentral, og allerede i '79 kom den første norske samleren med hard rock derfra. På 7000 Riff (produsert av Åge Aleksandersen!) finner du band som Johnny Yen Bang og Sjølmord. Viktigst av trønderbandene var likevel Wannskrækk og Liliedugg, spesielt med tanke på det som kommer noen år senere. Æ Veit da Faen Æ og Neonråte står da også som påler. Prepple & Co flyr rett i strupen med korte låter, sinne og en energi få tangerte, mens Liliedugg skiller seg positivt ut med glassklar lyd, Magazine-vibber og låter som er lengre enn tre minutter. Den første singelen fra 1981 bærer bud om overgangen til postpunken, nyveiven og musikere som etter hvert ble mer skolerte.

Noe av det mest karakteristiske med pionerene var at de brukte (stort sett) det norske språket i sine tekster – og de tok det i en ny og naivistisk retning, samtidig som de angrep alt og alle. Du finner ikke èn eneste kjærlighetssang her. Asfalt og brostein, blod og snørr, øl og spy, et spark til autoritetene. Realismen dominerer, men samtidig finnes det språklig oppfinnsomhet og en leken energi som smitter. Med bandnavn som Betong Hysteria, De Sjenerte, Norske Gutter og Lik burde Norsk Språkråd ha ejakulert i ren glede. Pønken var en bevegelse som ikke bare pustet nytt liv i rocken, men som faktisk også gjorde det norske språket rikere og morsommere.

Mange nevnt, ingen glemt – denne kultklassikeren står til en klokkeklar sekser, ikke nødvendigvis bare på grunn av musikken. Her finner du lydspor fra radio, interjuver fra fanziner, liveopptak og en svært fin og informativ booklet. Men hvorfor er ikke The Aller Værste og De Press med her? De savnes, men er begge med på den ferske oppfølgeren. Like fullt er Anarki og Kaos - med sine tre grep - norsk musikkhistorie verdt sin vekt i gull.

Teenage Kicks – om noen skulle være i tvil.

Se også Anarki & Kaos 2 for oppfølgeren.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Flying Lotus - Cosmogramma

(Warp)

Med Cosmogramma befester Flying Lotus sin posisjon som en av de mest kreative og lekne artistene i dag.

Flere:

Efrim Manuel Menuck - Plays "High Gospel"
Kendrick Lamar - To Pimp a Butterfly