SOS JFK

The Children's Hour

CD (2003) - Rough Trade

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Smøring

Kiler som gress mellom bare tær. Behagelig og beroligende, men ingenting å basere en hel sommerferie på.

Av Jonas Prangerød

Del på Facebook18.12.2003

Josephine Foster og Andy Bar har gitt ut en EP før denne langspillerdebuten. Alle låtene fra EPen, pluss ni til, er med på skiva. SOS JFK er en følsom og forsiktig skive. Den kan på sitt beste føles som en lett bris over huden. Av og til bidrar vokalist Josephine Fosters stemme til at det hele blir litt mystisk og kanskje magisk. Man kan nesten bli litt høytidsstemt av det hele, akkurat som man kan under de vakreste av julesangene.

Duoen klarer ikke helt å skape den nødvendige spenningen som må til for å gjøre denne type plater til gjengangere i min CD-spiller. I blant kan pludringen og klimpringen ta overhånd, sjøl om man føler en behagelig låt under. Dette er en god skive å hvile på sofaen til, og å ha som et sus mens man dovner av. Likevel er dette langt fra muzak. Det fungerer i den rette stemningen som smøremiddel for hjertet eller et slitent hode.

Selv om man får servert både piano, trommer og bass på SOS JFK er den bygd rundt Josephines stemme og Andys gitar. Her og der beveger de seg mot det samme snillpop-landskapet som Belle & Sebastian regjerer i. Samtidig gir de meg klare folk-assosiasjoner.

Lyden av The Children's Hour er naken og skjør. Innpillingene er kanskje ikke skeive, men heller menneskelige (i motsetning til maskinelle). Låtene glir over i hverandre og utfyller hverandre, i stedet for å utgjøre en variasjonsmessig bølgedal. Dette kan medføre at man synes det blir litt kjedelig med tre kvarter musikk. Men så er da ikke dette en skive for alle anledninger heller.

Groovissimo

Erlend Ropstad - Hva om det ikke er sånn som du tror at det er

Ein sørlending finn stemma si blant ein bunke lågmælte songar om rastlause tider.

Tidligere: