cover

Tilbake til Varmland

Rød Stær

CD (2010) - Roggbif

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Eksperimentell / Lo-fi / Drone

Spor:
Mausoleum
Tuareg
Gress opp til knærne
Klappesang
Midtsommer
Tuareg (You Make Us Uncomfortable) Version by the Electrified Horses

Referanser:
Grouper
Pocahaunted
Emeralds

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Effektiv mediesynergi

Det kan opplagt sees på som vellykkede elementer i et overordnet konsept, men jeg er såpass kjip at jeg ønsker musikk med enda større tilstedeværelse.

Her må vi holde tunga rett i munnen. Plateselskapet Roggbif gir ut plata Tilbake til Varmland av duoen Rød Stær bestående av Bård Torgersen og Leifson Persbråten, samtidig gir Flamme Forlag ut en boksingel med samme navn som også inkluderer en CD, Sonmoi Records gir ut en splitt-12" med Rød Stær og Hostile Vehicle (Rød Stær-låta her er også med på Roggbif-CDen), og fire videoer slippes på Youtube og Myspace med release av hele greia på galleri 0047. Puh! Her snakker vi multimedielle synergieffekter.

Konseptet her (for her snakker vi i aller høyeste grad om et konsept), synes å dreie seg seg rundt det fiktive, eller kanskje utopiske, området Varmland. Dette kan jo minne om det faktiske Värmland, noe som for meg fremstår som en del av poenget. Vi snakker om små subtile vridninger av virkeligheten, om områder i grensegangen mellom fiksjon og virkelighet, drøm og våken tilstand, like mye som den faktiske grensen mellom Norge og Sverige. Jeg tenker på den nye vestsvenske filmbølgen og måten en film som Farvel Falkenberg beskriver en feberhet sommertilstand som like mye klamrer seg til nostalgien som den lengter etter utopien. Bildene i det forøvrig svært lekre coverheftet beskriver nødvendigvis en faktisk virkelighet, jeg kjenner igjen Black Flag-t-skjorta til Torgersen som henger på klessnora fra da han var gjest på Trygdekontoret, men den beskriver også en tilstand som jeg ikke vet om Rød Stær ønsker seg. For hva er det med bilvraket der, på fremsiden av coveret?

Musikalsk blir sommerdrømmene i ingenmannsland beskrevet med tåkete psychedelia, lo-fi-strukturer som gjemmer seg i de sommernattlyse grenseskogene. Det minner meg om mye amerikansk undergrunnsmusikk for tida, måten band som Emeralds og Pocahaunted kanaliserer krautrock gjennom gitarforsterkerne i de innrøykte amerikanske kjellerstuene. Det er ikke mye låter å henge seg opp i her, mer en tilstand av generell uklarhet, aldri direkte truende eller ubehagelig, sjeldent direkte vakkert og av og til litt langdygt og stillestående. "Who played what? We no longer know", står det i coveret, og det kan også beskrive lytteopplevelsen min. "Hva har jeg nettopp hørt? Jeg husker ikke helt". Dette kan opplagt sees og høres på som vellykkede elementer i det overordnede konseptet, presisjon i beskrivelsen av det ønskede grenseområdet, men jeg er såpass kjip at jeg ønsker meg musikk med enda større tilstedeværelse.

Men ikke la denne surmulingen skremme. Konseptuelt, og ikke minst som et ekstraordinært felles løft i den norske undergrunnen, er jo dette hur bra som helst. Jeg ønsker meg mer av dette, samarbeid på tvers av mediegrensene, et grenseområde der de hvite feltene på kartet virkelig snart må tegnes opp.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Pernice Brothers - Live a Little

(Ashmont / One Little Indian)

Hey Joe, where you goin' with those tunes in your head? - I'm ridin' down PCH One to Somerville to get High as a Kite. Ein god idé Joe, ein god idé.

Flere:

Jack White - Blunderbuss
Simon Joyner - Skeleton Blues