cover

Crossing

Reidar Larsen & Roy Rogers

CD (2006) - Bare Bra Musikk / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Blues

Stiler:
New Orleans blues

Spor:
Actions and Words
No Tell Hotel
Lonely Is the Heart
All My Love Is Taken Away
One Big Heartache
Capricorn Woman
Invisible Man
Robbery
Take Her Back Home
Her Place, Not Mine
Second Skin
Crossing
You Don't Have to Say Goodbye

Referanser:
Tony Joe White
Amund Maarud
Bonnie Raitt
Dr. John
Professor Longhair

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Hyggelig blues-forbrødring

Når en amerikansk slide-mester og mr. Blues fra Norge møtes i platestudio putrer det mer enn det koker.

Møtet mellom den halvt legendariske slidegitaristen Roy Rogers fra USA og vår egen pianokonge Reidar Larsen er en hyggelig affære. De to har begge lang fartstid innen bluesen. Larsen burde være kjent for de fleste, mens Rogers har en rekke soloalbum bak seg, samt at han ledet bandet til John Lee Hooker i mange år. Hvordan disse karene møttes, veit jeg egentlig ikke, men i utgangspunktet burde det være et harmonisk musikalsk møte. Begge liker å male med relativt brede pensler innen bluesen, og begge behersker mange av genrens stilarter. De to høres ut til å ha et spesielt godt forhold til de slepne rytmene fra New Orleans.

Det to ringrevene får topp backing av Kyrre Sætran på bass og den alltid like uanstrengt shufflende Knut Hem. Sammen tar denne gjengen en reise i et blått landskap, uten at de holder seg strengt til bluesens form. Her dukker zydeco-aktige saker opp ved siden av tradisjonelle shuffler og dampende New Orleans inspirerte saker. Alle låtene er signert Rogers/Larsen, noe som gir plata et oppdatert, moderne inntrykk. At Rogers og Larsen bytter på å synge bidrar også til variasjon; Rogers har en lys karakteristisk stemme, mens Larsen jo trår til med sine hese stemmebånd, på godt og vondt.

Fra første stund gjør Rogers' signatur slidegitar seg gjeldende på Action and Words, mens Aamund Maarud gjør et fint innhopp på tøffe No Tell Hotel. Lonely Is the Heart That Let You Go lar oss stifte bekjentskap med felespilleren Gjermund Larsen i det som utvikler seg til den reneste zydeco-fest. One Big Heartache er nesten anonym popmusikk, men fin pedal steel fra Lars Håvard Haugen redder stumpene. Capricorn Woman minner litt om Tony Joe White, men også her føler jeg bandet går litt på autopilot. Invisible Man tror jeg ikke vi skal snakke for mye om, og Larsens selvkomponerte Robbery har jeg aldri likt. Bedre blir det på Take Her Back Home, der Rogers fyrer av flere av sine sylskarpe soloer som evner å løfte låten over gjennomsnittet. Også Her Place, Not Mine låter bra. Begge synges og er komponert av Rogers.

Det er med andre ord en del å trekke for her, dessverre. Helhetsinntrykket er at denne gjengen har kost seg i studio og skrudd sammen en plate som viser at dette er dyktige musikanter som behersker sjangeren på alle måter. Men det koker liksom aldri. Det tøffer bedagelig av gårde, uten egentlig noen virkelig høydepunkter låtmessig. Den instrumentale tittellåten er det nærmeste vi kommer en skikkelig sugende blueslåt. Ellers blir det mye velspilt blues-relatert musikk uten skarpe kanter.

Samarbeidsprosjekter kan være spennende, men det bør ligge et slags konsept bak, ikke bare et ønske om å kose seg i studio. Coveret er dessuten noe av det dølleste jeg har sett. Produksjonen er grei, men også den litt flat. En veldig typisk firer-plate, dette.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The Thing - Garage

(Smalltown Superjazzz)

Fra det marginale til mainstream. The Thing viser vei.

Flere:

Throw Me the Statue - Moonbeams
Fever Ray - Fever Ray