cover

Once

Nightwish

CD (2004) - Nuclear Blast / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Metal / Symfonisk rock

Spor:
Dark Chest of Wonders
Wish I Had an Angel
Nemo
Planet Hell
Creek Mary's Blood
The Siren
Dead Gardens
Romanticide
Ghost Love Score
Kuolema Tekee Taiteiljian
Higher Than Hope

Referanser:
After Forever
Epica
Therion

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Finsk sisu eller lunken badstue?

Ambisiøst og tidvis storslagent fra et av Finlands største metal-band.

I løpet av forholdsvis kort tid har blant andre Kiss, Dimmu Borgir og Scorpions brukt symfoniorkestre på sine respektive utgivelser, og nå er det altså Nightwish som står for tur. Dette bandet har fått mye pepper for å "stjele" ideer fra andre band og flette disse inn i sin musikk, men de har samtidig rendyrket sin egen stil på en slik måte at de har klart å skape noe særegent. Bombastiske og teatralske elementer har alltid utgjort en viktig bestanddel i disse finnenes melankolske metall, og med London Session Orchestra på laget lå alt til rette for en skikkelig godbit.

I åpningssporet Dark Chest of Wonders pøses det på med drivende gitarriff, og når det mektige partiet rett før Tarja begynner å synge strømmer ut av høyttalerne kjenner jeg at munnvikene beveger seg oppover i stor hastighet. Neste spor ut fortsetter med tunge riff og flotte arrangementer, og lytteren kan kjapt konstatere at dette er noe av det hardeste man noengang har hørt fra Nightwish. Hitsingelen Nemo sørger deretter for litt variasjon, en typisk heavy-ballade hvor Tarja for n'te gang beviser hvilken eminent vokalist hun er med sin følsomme og myke stemme.

Den første nedturen kommer imidlertid i form av den langtekkelige og lite fengende Creek Mary's Blood. Her bidrar den indianske musikeren Johnny Two-Hawks både på det lyriske og vokale planet, uten at det hjelper noe særlig siden de aller fleste partiene repeteres i det uendelige og låta til slutt klokker inn på nesten 10 minutter. Låtmaterialet taper seg i det hele tatt noe utover på skiva, der sporene blir veldig like hverandre og det først og fremst er Marco Hietalas aggressive vokal som bærer låtene frem.

Avslutningsvis disker imidlertid Tuomas Holopainen opp med noen skikkelige lekkerbiskner, og den episke Ghost Love Score må da være noe av det sterkeste denne mannen har komponert. Melodien er intent mindre enn nydelig, og de monumentale arrangementene viser til det fulle hvordan pompøsitet og tyngde kan blandes på en fortreffelig måte. Personlig ser jeg mange likhetstrekk med komponister som for eksempel Basil Poledouris, og det er ikke akkurat noen liten kompliment!

Helhetlig sett er Once sannsynligvis Nightwish' mest komplekse utgivelse til nå, og skiva vokser da også for hver eneste gjennomhøring. Produksjonen er ekstremt god, med en miks hvor så godt som alle instrumentene kommer perfekt til sin rett, men det er allikevel ikke til å stikke under en stol at denne skiva kvalitetsmessig har sine opp- og nedturer. Det kan virke som om bandet har prøvd å gape over litt for mye denne gangen, og resultatet blir dermed et veldig sprikende låtmateriale. Tuomas' enorme låtskrivertalent gjør allikevel sitt til at dette alt i alt er en trivelig affære, men målt opp i mot tidligere bravader vil nok dette albumet for mange fremstå som en liten skuffelse.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The Streets - Original Pirate Material

(Warner Music)

The Streets er et aldri så lite stykke fysikk. Original Pirate Material rommer, om ikke nye, så i det minste egne lover.

Flere:

The Fiery Furnaces - Gallowsbird's Bark
Magnolia Electric Co. - Josephine