cover

Souperman

The Soup

CD (2011) - Chank

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Jazz

Stiler:
Funk / Rock

Spor:
Bend Song
The Soup
M.I.
Souperman
The Organ Donor
Quasimodo
Saint Tropez
Royal Gala
Holland Trash
The Three Stroker
Island Farewell

Referanser:
Jimmy Smith
The Meters

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Svensk gladfunk til sommerbruk

Som en avkjølt flaske rosévin kommer The Soup i form av fire svensker og gir våren et stemningsløft.

The Soup er en kvartett partysvensker som alle har en fortid innen svensk populærmusikk. De skilter med et personlig pronomen og må således ikke forveksles med Trondheims-baserte og anerkjente Soup. Ikke at det er noen fare for å forveksle dem. Her har gutta kommet fra hver sin kant og ønsker å fronte sin personlige musikalitet istedet for å opptre som sessionmusikere. Resultatet ligger ganske tett opp til intensjonene.

Det hele begynner helt sinnssykt lekent på åpningen Bend Song med shuffle, twang og en basslinje som en anakonda på lykkepiller. Etter å ha fanget interessen og huket rockefoten hos lytteren legger de seg bakpå de neste sporene og driver grooven videre. Man blir sittende og vugge taktfast til to intrikate nummer kalt The Soup og M.I. Opp igjen skal drivet og tittelsporet Souperman er skivas andre vitamininnsprøytning. De sliter seg ikke ut for tidlig og har en fin struktur på låtene, det er ingen tvil om at dette er musikere med sans for komposisjon og timing både helhetlig og på hver enkelt låt.

Formkurven ligger stabil på den litt slepende og morsomt titulerte The Organ Donor før vi får noe som smaker av åttitallets komiserier og svevende jazzgitar på Quasimodo. De skilter med det som bestemor ville kalt schwung igjennom hele albumet. Og viser tydelig at selv om dette er en debut, er disse tonene noe de har gått og ruget frem på hvert sitt hold før de til slutt kom sammen og produserte et solid og bærekraftig funkalbum.

Med krystallklar lyd og fokus på hver eneste note er dette en virkelig fengende debut på noe så outrert som skandinaviskprodusert New Orleans jazz. Det hele er stilmessig korrekt og musikalsk tilfredsstillende fra den forrykende åpninga til det litt søvndyssende sistesporet Island Farewell. Man kan bare forestille seg spillegleden og improvisasjonen som kommer frem når disse partysvenskene drar ett liveshow. Det er iallfall plass til to supper på den nordlige musikalske menyen en god stund fremover.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo