cover

Lost Horizons

Lemon Jelly

CD (2002) - XL / Playground

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Chillout / Cocktail / Elektronika / Lounge

Spor:
Elements
Space Walk
Ramblin' Man
Return To Patagonia
Nice Weather For Ducks
Experiment Number Six
Closer
The Curse Of Ka'Zar

Referanser:
Air
Mr. Scruff
Bent
Spice Girls
Björk
Primal Scream
Blur
Pulp

Vis flere data

Se også:
'64- '95 - Lemon Jelly (2005)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Rolig elektronika med sidestikk

Drømmende, utforskende og litt svulstig chill-out fra debutantgelé.

Med tre små EPer og en samler av disse tre, er Lost Horizon (2002) den egentlige debuten til Lemon Jelly. EPene The Bath, The Yellow og The Midnight (1999), samt sammenslåingen LemonJelly.ky (2001) har jeg mindre kjennskap til, annet enn at vi her befinner oss i den nå til dags ikke uvanlige variant av "to unge engelske vinylfreaks og musikkplukkere lager trendy elektronika og gir ut sine EPer i så små antall at de blir ettertraktede". Hørt historien før? Det har jeg. Fred Deakin, visstnok tidligere DJ Sunshine (nuvel), har vært DJ en stund samt jobbet med design for blant annet The Face, mens Nick Franglen har faktisk produsert en del gangbare artister. Björk, Primal Scream (på XTRMNTR), Pulp og Blur er noen av hans tidligere samarbeidspartnere.

Om vi snakker mer form enn innhold denne gangen skal jeg ennå ikke helt avsløre, men herrene Franglen og Deakin gjør et lite poeng av å ikke bli fotografert (hørt den før, kanskje, som med Daft Punk?), og har lagt voldsomt i å designe enn ytterst lekker utgave av sin debut-cd i utradisjonell størrelse og glossy papp. Innbydende saker som gjør en gammel vinylsamler litt ekstra nysgjerrig.

Lost Horizons er chill-out og elektronika med en del pussige og uventede sidestikk som gjøres underveis. Her ramler låtene plutselig over i litt jazz, litt house, litt samba, litt dance. Akkurat så kjapt og brått at man ikke klarer å tvinge sin bås-settende plateanmelderhjerne til å putte Lemon Jelly inn i en eller annen innviklet og trendy musikkstil med sært navn. Sakte og rolig går det i hvert fall, og som på Boards Of Canada sin Geogaddi (2002) samples det alt fra gamle gitarkurs-plater og månelandinger (Space Walk), til lengre monologer mellom kjent og ukjent.

På Lost Horizons får du altså syv lange, rolige og lavmælte elektronikalåter med lett psykedelisk vri. Ramblin' Man, en av platas bedre kutt, er visstnok en hyllest til Clark Gable, uten at jeg ser helt hvordan denne mannen skal passe helt inn her. Det hender at bandet skifter rytme et stykke ut i låtene, men særlig raskt unna går det ikke uansett.

Coffeetable-musikk uten den helst store sjelen blir nok min konklusjon denne gang. Selv om Lemon Jelly gjør en del akutt-tiltak av og til for å øke spenningen og bredden i hvordan det låter, fanger det bare oppmerksomheten min unntaksvis. Jeg går lei etter et par gjennomspillinger, og begynner å tenke på helt andre ting enn det jeg lytter til. Litt svulstig og kjedelig, noe som skulle strengt tatt være unødvendig hos et band som virker å ha ganske mye på lager.

comments powered by Disqus

 



Torstein Wjiik
2006-03-02Et vidunderlig mesterverk

Lemon Jelly har jo gitt ut 3 album (hvorav som nevnt i teksten lemonjelly.ky er en samleskive), og blant disse platene er det vrient å plukke ut en favoritt. Kanskje fordi platene er så gode alle tre.

Det virker som anmelder under tidspunktet denne anmeldelsen ble skrevet ikke hadde så god kjenskap til bandet. Mitt første møte med LJ var lemonjelly.ky, og første gang jeg hørte plata likte jeg kun 2 av låtene (av de totalt 9 sporene). Til gjengjeld ble jeg også så glad i disse låtene at jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre. Det endte med at jeg hørte på dem om og om igjen, og dermed også de andre sporene på plata. Til slutt likte jeg alle spora like godt, og den dag i dag hører jeg ofte på plata. Jeg tror det er det som skal til for folk når det gjelder LJ.

Mulig en litt dum påstand at man bør høre på LJ til man liker dem, men det skal sies at de fortjener det. Alle tre platene til Fred og Nick har hver sin stemning. Lost Horizons er favoritten! Selvom jeg ikke tok greia med plata før andre gang jeg lytta gjennom har den nå blitt en god favoritt i samlinga. Lemon Jelly er musikalske genier. Så kom igjen, gi dem en sjangs!!! Til slutt sitter du med alt du finner av dem og forguder dem!

Jørgen
2006-03-03Jellyhead

Finfin plate, men hvordan går det an å påstå at det repetitive makkverket '64-'95 (bortsett fra "Go" og "Make Things Right" - og DVD-en) er god? Huff, for en skuffelse.

For meg var både lemonjelly.ky og Lost Horizons veldig umiddelbare.

Torstein Wjiik
2006-03-04'64-'95

Den plata har jo flere klassikere! "Come Down On Me", "The Shouty Tracks", "Stay With You", "A Man Like Me", og "Go" er alle bra syns nå jeg... DVDen er herlig!

Artikler, nyheter


Ekstranummer #63: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrobølgen på 70-tallet, del 7

Krigstegneserier ble lest av gammel og ung og holdt minnet om andre verdenskrig friskt. Superheltene fristet derimot magrere kår i Norge. Ble de for futuristiske og teknologioptimistiske for tidas tilbakeskuende klima?

Podium

Hovedsiden / Siste:

MUSIKERE SØKES TIL POP-ROCK-...
29.08.14 - 10:51

Øvingslokalet ønskes i Oslo....
26.06.14 - 23:50

Øvingslokalet ønskes i Oslo....
26.06.14 - 23:25

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo


Ought - More Than Any Other Day

(Constellation)

I avdelinga postpunk med noko attåt serverer Ought eit særs overtydande tilskot.

Tidligere: