cover

Shanghai My Heart

Surferosa

CD (2004) - Versity Music / EMI Virgin

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Poppunk / Synth / Glam

Spor:
Lucky Lipstick
Satin Con Blonde
Chinese Moon
Olympia
Unit (Supply of 11 Roses)
Neon Commando
Bim Bam Boom
Saturday Night
German Socks
Digital Audio-Work Situation
Canuba Toystore
Panorama

Referanser:
Blondie
Courtney Love
Shonen Knife
Duran Duran

Vis flere data

Se også:
To Russia With Love - Surferosa (2002)
Neon Kommando - Surferosa (2002)
Long Lust/Let's Go to Bed - Surferosa & Parker (2002)
The Beat on the Street - Surferosa (2008)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Godt forankret i åttitallet

Strengt tatt er dette bare noe vanvittig tøv. Både på godt og på vondt.

Strengt tatt er dette bare noe vanvittig tøv. Både på godt og på vondt.

Mariann Thomassen må være det mest karismatiske norsk musikk har kommet fra siden Torhild Sivertsen. Jeg har nemlig hørt at Morten Ståle Nilsen syntes Torhild Sivertsen var ganske så karismatisk på åttitallet. Enkelte kvinnelige frontfigurer har uansett en evne til å få de resterende bandmedlemmene til å se ut som de bare venter på neste cumshot-opptak. Og da tenker jeg ikke på Kristopher Schau sitt verdensmesterband.

Det meste av det Surferosa bedriver, er godt forankret i åttitallet. Fra Pixies-navnet til den nesten ulidelige bruken av jamresynther og rockegitarer. Fra coverillustrasjonene til den nesten patetiske "tsjing-tsjang-kinesermann"-assosiasjonene som enkelte låttitler legger opp til. Og da har jeg ikke en gang tenkt på å nevne stylisten.

Om det er bra eller ikke, framstår for meg som noe ettertiden må ta et samlet ansvar for å vurdere. Akkurat nå leverer Surferosa noen av de beste synthpoppunkdiscoclash-låtene norsk musikkpublikum har sett siden "Fra Lippo Lippi". Hvilket egentlig betyr det beste fra den kanten noensinne. Og det er ikke ene og alene vokalist Thomassen sin prestasjon. Det er en samlet meloditeft i bandet som gjør at de kan slumpe til å slå gjennom med poppunkglamouren sin i andre land vi liker å sammenligne oss med nå. Hvilke nasjoner dette måtte være i disse dager, er det vel også opp til ettertiden å vurdere.

EPene med "Disco lovin'" og "Lucky lipstick" har dere hørt til gangs. Promoen "Neon Commando" har til og med fans i reklamebransjen. Og resten er for så vidt mer av det samme. Ikke alt er like fengende og morsomt, og noe burde kanskje vært luket ut før den store hypen skulle realiseres i form av albumslipp.

Men da hadde dette ikke vært noe annet enn enda en EP fra Surferosa. Og da hadde vi kanskje gått lei.

Det spørs om vi ikke blir det til slutt uansett. Men jeg heier på Surferosa en liten stund til, jeg.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 6/10

pstereo logo

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Shining - Grindstone

(Rune Grammofon)

Jørgen Munkeby og hans Shining har overgått seg selv og skapt en plate som fascinerer, fenger og - ikke minst - imponerer.

Flere:

MoHa! - One-Way Ticket to Candyland
Sufjan Stevens - The Age Of Adz