cover

Damaged

Lambchop

CD (2006) - City Slang / Bonnier Amigo

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Country / Soul / Folk / Pop / Lounge / Jazzpop

Spor:
Paperback Bible
Prepared (2)
The Rise And Fall of the Letter P
A Day Without Glasses
Beers Before the Barbican
I Would Have Waited Here All Day
Crackers
Fear
Short
The Decline of Country and Western Civilization

Referanser:
Tindersticks

Vis flere data

Se også:
Nixon - Lambchop (2000)
How I Quit Smoking - Lambchop (1996)
Is a Woman - Lambchop (2002)
Is a Woman - Lambchop (2002)
Tools In the Dryer - Lambchop (2001)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Farvel sommer

Kurt Wagner trer igjen frem som en storartet låtskriver.

Det har ikke skjedd noe revolusjonerende i Kurt Wagners musikalske univers. Lyden er fremdeles stor og luftig - slik den har vært siden innflytelsen fra Curtis Mayfield åpenbarte seg på What Another Man Spills i 1998. Det var der country og soul smeltet sammen i en høyere enhet, og det moderne lambchopsoundet ble skapt.

Det er virkelig befriende at Nashville-kollektivet, som denne gangen består av drøye 15 musikere, har klart å skjære bort fyllstoffet som til en viss grad har preget de siste utgivelsene, og laget et helhetlig album det oser overskudd og brodd av. Damaged er barbert ned til 10 låter som tekstmessig er preget av alvor, sykdom og tap. Likevel er ikke humoren langt unna på bandets kanskje mørkeste plate til nå.

Den tidligere gulvleggeren Wagner har en egen evne til å se de små ting i hverdagen, fange stemningene, og fargelegge dette i et strålende musikalsk landskap. Jeg vil uten å nøle hevde at han, sammen med Jason Molina og Will Oldham, har laget noe av det beste som er gitt ut på plate de siste drøye 10 årene.

Musikalsk er Damaged pianoorientert, og på en måte mer Hank Williams enn Curtis Mayfield. Men mest av alt er den et bevis på at Kurt Wagner har skapt sitt eget musikalske univers, som med særpreg står frem som genuint personlig og ekte.

Damaged er kanskje Lambchops beste plate siden fantastiske Nixon var med på å definere lyden av år 2000. Albumet viser et band som igjen har tryllet fram en utsøkt samlig låter. Til å begynne med kan den framstå litt flat, før platen etter noen runder åpner seg. Konturene og detaljene trer fram i låter som begynner å puste, pulsere, leve.

Bare følg med her:

Introen på "Paperback Bible" virker faretruende, men etter femti sekunder materialiserer det umiskjennelige og luftige lambchopsoundet seg. Kurt Wagners stemme åpenbares, og rommet fylles av meningsfull vellyd.

"Prepared (2)" har vi hørt før i en litt annen versjon på fjorårets Colab EP - som bandet gjorde i samarbeid med electronica-prosjektet Hands off Cuba. Piano i starten, strykere kommer inn og får musikken til å sveve rundt synge-snakkingen. Historien er trist og lydbildet fløyelsmykt i et soullandskap fylt av tårer.

Steelgitaren henter frem countryelementet i "The Rise and Fall of the Letter P" og "A Day Without Glasses". Med et skeivt ungdommelig smil er vi ti år tilbake og hører et av datidens beste altcountry-band. Men de ironiske vendingene i tekstene klarer ikke å skjule en sårhet som tilhører en mann som er blitt eldre.

In a life that's wrong and hung around
I'd probably wet myself with all the talk
Think of me as serious or slightly disappointed
I'm not looking to defend this attitude


Vi skjønner i "Beers Before the Barbican" at alvor og humor henger nært sammen i låtskriverkunsten til Wagner. Hypnotisk vakre "Fear" får meg til å ramle sammen i nærmeste sofa med et trykk på repeat knappen, og akkurat da skjønner jeg at bandet innfrir, og vel så det.

Albumet avsluttes med styggvakre "The Decline of Country and Western Civilization" – samme tittel som samlingen av gamle singler fra tiden (93-97) da Lambchop var et alternativt countryband med sterkere røtter i punk enn soul.

Nå er ikke "Damaged" noen ny "How I Quit Smoking". Ei heller noen ny "What Another Man Spills" Og heller ingen ny "Nixon". Platen står likevel stødig på egne ben og beviser at man aldri kan avskrive Nashvilles fineste band. Aldri.

Høst og Lambchop hører sammen. Farvel sommer.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 8/10

pstereo logo

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


New Order - Waiting For The Sirens' Call

(London Records 90 Ltd.)

Evighetsmaskinen New Order leverer langt over gjennomsnittet i sin andre vår.

Flere:

Tanakh - Dieu Deuil
Kvelertak - Kvelertak