cover

Dub The Mighty Dragon

Meteorites

CD (2003) - No Future / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Dub / Dancehall / Elektronika / Ragga

Spor:
Milkman
Butterfly
Summerblue
Dracula
DontWait
Meteorite
Sunsystem
NumberOne
ErnestHeavyweight
MysticPlace
Mechanic

Referanser:
Gonzales
Don Lennon
They Might Be Giants

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Dub me one more time

Litt tysk minimalistisk funky-dub til kaffen? Den er herved servert! Aber schnell!

På tampen av 2003 fikk jeg trykket debutskiva til Meteorites i min hand. Totalt ukjent for meg og en haug med musikkdatabaser, men desto mer en hyggelig oppdagelse. Svært kort fortalt er Meteorites tysk funky dub med humor og catchy tekster. Er dette noe som passer for deg, følg på!

Meteorites består av Max Turner og Marcus "Roccness" Rossknecht, som er to glade tyskere som skal ha surfet det musikalske undergrunnsmiljøet en periode og til slutt havnet i solfylte Barcelona. Der har de spilt inn sin debut, Dub The Mighty Dragon (2003), og hva inneholder så den? Først ble jeg rimelig satt ut av åpningssporene Milkman og Butterfly, som kort fortalt er knirkende og minimalistiske, men fengende elektroniske dubaktige låter med morsomme tekster. Førstnevnte er selvfølgelig en ode til melkemannen og varene han bringer, og tankene ledet egentlig fort over til en småpsykotisk utgave av N.E.R.D. eller andre elementer fra The Neptunes sine produksjoner. Skal man legge vekt på humoren til Meteorites, er det nok They Might Be Giants og Don Lennon som lettest faller på plass som sammenligningsgrunnlag, selv om det musikalsk er langt og lengre inne i elektronikaens verden denne gangen. Her varieres det mellom en vittig, småtørr og lun humor og det mer småpsykedelisk morbide à la nevnte referanseband. Ta melkemannen igjen, for eksempel:

"Jump in vehicle snap down me buckle.
Master milkman and now you may chuckle.
Milkman milkman sweet as honeychuckle.
Fuck tetrapak I'm a genie in a bottle."

Eller hva med gestaltingen av selveste grev Dracula?
"...But there is a trick to life I play my tricks at night.
I'm a tricky guy so book your trip to die".

Jo lengre jeg dykket ned i Dub The Mighty Dragon, desto mer kom erkjennelsen av at musikken sakte begynte å krype under huden min og gi klart positive vibrasjoner. For Meteorites har levert en spennende vare med noen negative sider, men med et overordnet klart positivt fortegn. Gjennomgående består dette av dubinfluerte og hippe låter med fascinerende tekster, som av og til plages litt av det tidvis for minimalistiske og monotone uttrykket musikken er bygget på. Først og fremst er Meteorites veldig annerledes enn noe jeg kan huske å ha hørt tidligere. Kombinasjonen av pussig monoton dub og gjennomført kvikk lyrikk er ikke dagligvare. Samtidig var da dette svært så positivt å få fra to representanter fra Germania, som jeg i mine mest fordomsfulle øyeblikk kun ser på som leverandør av muggen Grand Prix-disco.

Annerledesheten i seg selv er en gevinst, men holder ikke helt til mål (eller til å bli kjøpt av deg, kjære leser). Men Dub The Mighty Dragon hever seg videre opp ved å være stappet med intelligente referanser blant annet til ragga/reggae og dancehall, og en del andre moderne artister. Da tenker jeg særlig på Gonzalez, som har laget sin versjon av "hvit powerloungehiphop" hvis man skal prøve å definere stilen. Da Max Turner har skrevet tekster for Gonzalez blir vel denne koplingen ikke bare tilfeldig men også en direkte link. Jo, fans av Gonzalez har klart noe å hente i Meteorites.

På minussiden er monotonien litt for gjennomgående og gjennomført til at jeg klarer å drøvtygge på dette i særlig grad, men da har jeg aldri synes at hva The Neptunes gjør eller har gjort klarer å engasjere meg i dagevis, selv om de er noen "fryktelig flinke folk". Det får vel egentlig være mitt problem, Meteorites er virkelig en av artistene jeg vil be deg pent om å snuse videre på. Det er ikke usannsynlig at du lar deg rive med.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Simon Joyner - Skeleton Blues

(Jagjaguwar)

Skeleton Blues er countryrock frå baksida av stadion, blues frå ein dysfunksjonell avenue, og folkrock med klør frå ei sjel som blør.

Flere:

Grey de Lisle - The Graceful Ghost
Pinetop Seven - The Night's Bloom