cover

Quiet Nights

Diana Krall

CD (2009) - Verve / Universal

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Jazz

Stiler:
Bossanova / Singer/songwriter / Voksenpop / Vokaljazz

Spor:
Where Or When
Too Marvelous For Words
I've Grown Accustomed To His Face
The Boy From Impanema
Walk On By
You're My Thrill
Este Seu Olhar
So Nice
Quiet Nights
Guess I'll Hange My Tears Out To Dry
How Can You Mend A Broken Heart
Everytime We Say Goodbye

Referanser:
Dusty Springfield
Elvis Costello
Norah Jones
Barbra Streisand

Vis flere data

Se også:
The Girl In The Other Room - Diana Krall (2004)

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Middelmådig bossanova-flørt

Det er intet nytt under solen når Diana Krall tar steget inn i bossanova-land på sin femtende utgivelse.

Kanadiske Diana Krall har for lengst passert det punktet hvor hun kan kalles en gammel traver i bransjen. Hun har et imponerende antall utgivelser på samvittigheten, og er viden kjent for sin evne til å gjøre sterke tolkninger av jazzens standardlåter. Hennes dype alt-stemme har gjort henne til et levende jazz-ikon, og hun har gjennom årene også vist seg som en svært habil pianist.

Diana Krall er utvilsomt en jazzartist med fenomenal kommersiell appell. Hun har vunnet en rekke Grammy-priser, og har solgt album i bøtter og spann. Hun har tidligere demonstrert sin styrke både som fortolker og som låtskriver med eget materiale, og på Quiet Nights har hun altså, som albumnavnet antyder, gitt seg i kast med bossanovaen. Albumet består av i alt tolv tradisjonelle bossa-låter, inkludert to bonusspor. Diana Krall presenterer materialet med en påfallende tyngde og trygghet, som vanskelig kan overses. Alikevel forstyrres lytteropplevelsen noe av produksjonens og artistens glatte og kalde uttrykk.

Førstelåta Where or When fra musikalen Babes in Arms setter standarden for plata. Akkompagnert av orkester og band, forfører Krall lytteren med sin fløyelsmyke stemme. Det er unektelig vakkert, varsomt og pent, og Krall gjør en upåklagelig demonstrasjon av hvorfor hun regnes som en av vår tids gode tolkere. Det samme gjelder for I've Grown Accustomed to His Face. Krall har full kontroll, og lever budskapet med sitt velkjente beherskede uttrykk. Her finnes lite rom for de store utskeielsene, men det er likevel behagelig å være passasjer når Krall styrer skuta.

Like glitrende er det derimot ikke når Krall beveger seg over til bossa-klisjeen The Girl from Ipanema, som for anledningen er hendig omdøpt til The Boy from Impanema. Her tilføres lite nytt, og Kralls tolkning av låta er langt fra grensesprengende. I beste fall er låta hyggelig for øret, i verste fall kjedelig og utbrukt. Følelsen av å være vitne til et opptrinn som først og fremst egner seg som bakgrunnsmusikk melder seg sterkt, og blir værende albumet ut.

I tillegg til sin egen kvartett, har Krall i arbeidet med Quiet Nights fått med seg komponist og dirigent Claus Ogerman, som tidligere har jobbet med store jazzpersonligheter som Bill Evans og Michael Brecker. Ogermans orkesterarrangementer er delikate og dempede, men fryktelig lite spennende. Arrangementene har nærmest en bedøvende effekt, og tar bort hver enste lille antydning av edge som eventuelt måtte finnes i Kralls prestasjoner.

Det er synd at det later til at dynamikk, rytmiske kontraster og spennende harmonier har måttet vike for ønsket om et nedtonet og behersket uttrykk. Også der hvor Krall gjennom sine solopartier har mulighet til å briljere med sitt pianotalent, må en eventuell interessant improvisasjon vike for enkle, presise og fattige solistiske innslag. Hun beveger seg nesten konsekvent i pianoets øvre register, noe som bare forsterker platas gjennomførte ufarlige uttrykk.

Quiet Nights er ingen total katastrofe, men det er en plate som utvilsomt egner seg best som umerkbar bakgrunnsmusikk. Perfekt som stemningsskaper til rødvin og levende lys, men neppe til stort mer.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Wauvenfold - 3fold

(Wichita)

Liker du lyden av små trekkoppdyr? Her er musikken for deg!

Flere:

Jaga Jazzist - One-Armed Bandit
Suicide - American Supreme