cover

Songs/Music

South San Gabriel

CD (2000) - Munich / Playground

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Lo-fi / Sadcore / Alternativ

Spor:
Ninety Secretaries Down
Proud Son of Gaffney
To Accompany
The Fireworks Treatment
With Broken Hands
The Ensuing Light of Day
One-Hundred Thousand Bridesmaids
Glacial Slurs
Innocence Kindly Waits
Destroyer

Referanser:
Palace Brothers
Sparklehorse
Centro-Matic

Vis flere data

Se også:
Welcome, Convalescence - South San Gabriel (2003)
The Carlton Chronicles: Not Until the Operation's Through - South San Gabriel (2005)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


The Dark Side of Denton, Texas

Mer tristesse fra verandaen. Teamet bak Centro-Matic roer det hele ned i 40 minutter.

Denne gjengen fra Denton i nord-Texas vil nok for mange være bedre kjent som Centro-Matic, det bejublede rufsebandet til hyperaktive Will Johnson. South San Gabriel er et slags sidespor som leder mot roligere og dystrere landskap. Nattens halvbror oppsøker steder der Palace Brothers, Sparklehorse og Songs: Ohia tidligere har oppholdt seg, men uten å tråkke ned sporene til noen av dem.

Songs/Music har nemlig blitt en aldri så liten perle. De ti sparsomme visene dreier seg hovedsaklig rundt Johnsons såre, tidvis gråtkvalte stemme, og for venner av Will Oldham, Jason Molina eller andre sytepaver, så er dette selvfølgelig godt nytt. Dette er ikke vokal som blåser friskt over prærien, men stemmer som kommer fra en stille veranda, og ender ensomme ute i nattemørket et sted.

Will Johnson har heldigvis bra selskap der han knirker i gyngestolen sin. Centro-Matic gjengen har lagt bort sine mest støyende instrumenter - med unntak av Chris Plavidal hvis eneste oppgave er nettopp å lage corky lyder. Evnen til å konstruere pur pop er heldigvis bevart, og sammen med litt fiolin, farfisa og slide klarer texanerne å overføre sine triste sider på plate. Selv om det er både skjelvent, skjevt og rart, så er det umulig å skjule den tidløse skjønnheten i låter som With Broken Hands og The Ensuing Light of Day. På denne og Destroyer får Will Johnson sitte alene med et sett nylonstrenger, og selv om han ikke treffer rent på alle tonene, formidler han en nærhet og varme som gjør at det føles nesten som å sitte ved siden av ham. En firedel av platen vies ti minutter lange Innocence Kindly Waits. Den langsomme og tunge visa trekker seg unna popstilen, og nærmer seg gotisk-folk med den dominerende fiolinisten, som bygger opp mot klimaks i beste Dirty Three-stil.

Aksepter den litt for støyende Proud Son of Gaffney, og du har fått nok et soundtrack til sene kvelder og stille netter.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo