cover

8 Crows And Counting

Dunderbeist

CD (2009) - Indie / Indie

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Hardrock / Heavy metal / Grunge / Stoner

Spor:
8 Crows&Counting
Winter Past
YWSABBTAR
Carver
Beacon
As The Stomach Turns
Shields Aligned
More Me
The Devil Rides A Black Horse (Third rider)
Hum Hum

Referanser:
Metallica
Rammstein
Alice In Chains
Red Hot Chili Peppers
Queens of the Stone Age

Vis flere data

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Pompøst, tjuvaktig og episk

Sju herrer fra Hamar legger listen høyt og fyrer ut hardrock basert på tjuveri, morsomheter og atter tjuveri, uten at det helt lykkes.

Dunderbeist er ute med oppfølgeren til Second Hand Theft, og det er fremdeles det samme som skjer i høyttalerne dine; pompøs, morsom og til tider episk rock med et litt overivrig preg.

Medlemmene i Dunderbeist er dyktige musikere som trakter instrumentene sine som om de aldri har gjort noe annet. Bandet består da også blant annet av to fra Stonegard og to fra Krace. Etter å ha hørt Dunderbeist er det nærliggende å tro at de rett og slett ble lei av å spille innenfor faste rammer, og heller ville få utløp for kreativiteten og ablegøyene ved å prøve ut ting som kanskje ikke har blitt prøvd ut tidligere – det hele begynte faktisk som et moroprosjekt fra vokalisten og produsenten til Stonegard sin side.

En annen ting de vet å ikke legge skjul på er at de "stjeler som ravner". Bandet er rett og slett tuftet på tjuveri; noe de legitimerer ved å rappe et sitat av regissøren og skuespilleren Jim Jarmusch om nettopp tjuveri og autentisitet. Et sitat som igjen avsluttes med et sitat av Jean Luc-Godard: It's not where you take things from – it's where you take them to.

Musikalsk kommer dette godt frem; plagiatlignende elementer ligger åpenlyst i det enorme lydbildet de klarer å mate ut av ensemblet sitt. Her finner du elementer fra Metallica og Queens of the Stone Age, noen tyske fraser som er bortimot identiske med Rammstein (8 Crows & Counting), og en vokal som tidvis kan få deg til å tro at Layne Staley har stått opp fra de døde (YWSABBTAR), mens mørke og suggerende gitarriff slår ut helt nede på lydbølge-skalaen. Med andre ord er dette en god blanding av heavymetal og hardrock som ender i et eller annet episk og pompøst, mørkt hjørne hvor det hele tidvis brytes ned i skumle kirkeorgel-lignende partier.

Det virker også som Dunderbeist blant all stjelingen prøver både å skremme og underholde samtidig - litt som en David Lynch-film: Kanskje som noe i nærheten av Lost Highway og den lille, skumle mannens latter. Dermed fremstår dette som et eklektisk prosjekt. Et prosjekt som av og til treffer, og som av og til er helt på villspor; The Devil Rides a Black Horse, for eksempel: Over et hoppende gitarriff høres det ut som vokalisten prøver å synge mens han er i galopp. Antagelig i et forsøk på å gjenspeile tittelen, men dessverre blir dette for billigkjøpt i mine ører.

Innimellom er det imildertid noen riktig så fornøyelige øyeblikk. Winter Past har for eksempel en meget fengede hook som fester seg umiddelbart, og grøssingene er aldri langt unna når den innledningsvis begynner med et sample av noen som går i skaresnø. Men dessverre er det ingen av de andre låtene som når opp til Winter Past, selv om flere har partier som kommer nær. Shields Aligned, på en annen side, er muligens det sporet som fremstår som det mest opplagte Metallica-tjuveriet – noensinne.

Dunderbeist skal ha applaus for at de tør å prøve og for at de er ærlige med sine kleptomane hensikter. De skal også ha et klapp på skulderen for at de drar konseptet helt i havn. At bandet er en opplevelse live tviler jeg heller ikke på, men det er et problem her; først og fremst klarer de ikke å opprettholde et jevnt over godt låtmateriale. Det spriker litt i alle retninger, og til tider virker det som de sikter litt for høyt og griper litt for vidt med de finurlige ideene sine, og eksperimentene med samples, x-antall instrumenter, tidvis firstemte vokal, og forskjellige vokalteknikker.

Potensialet til at dette så absolutt kan være gøy er der. Men det passer nok bedre for den som er ung og frilynt, enn for den mer "konservative" som får litt vondt når tidligere helter blir rusket fra hverandre for så å bli satt sammen igjen - på en ytterst kreativ men ikke alltid like vellykket måte.

comments powered by Disqus

 



Artikler, nyheter


Ekstranummer #63: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrobølgen på 70-tallet, del 7

Krigstegneserier ble lest av gammel og ung og holdt minnet om andre verdenskrig friskt. Superheltene fristet derimot magrere kår i Norge. Ble de for futuristiske og teknologioptimistiske for tidas tilbakeskuende klima?

Podium

Hovedsiden / Siste:

sign post
10.10.14 - 12:56

sign post
10.10.14 - 12:53

MUSIKERE SØKES TIL POP-ROCK ...
29.08.14 - 10:51

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo


Ought - More Than Any Other Day

(Constellation)

I avdelinga postpunk med noko attåt serverer Ought eit særs overtydande tilskot.

Tidligere: