cover

The Best of Talking Heads

Talking Heads

CD (2004) - Warner Bros. / Sire / Rhino

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop / Rock

Stiler:
Funkpop / Indierock / New Wave / Poprock

Spor:
Love Building On Fire
Psycho Killer
Uh-Oh, Love Comes To Town
Take Me To The River
Found A Job
Life During Wartime
Heaven
Memories Can't Wait
Once In A Lifetime
Houses In Motion
This Must be The Place (Naive Melody)
Girlfriend Is Better
Burning Down The House
Road To Nowhere
And She Was
Wild Wild Life
Blind
(Nothing But) Flowers

Referanser:
Blondie
Tom Tom Club
XTC
The Modern Lovers
Devo

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Talk to me

Ikke noe spesielt med denne samleren, bortsett fra et par knipper svingende pop og rock.

Av en eller annen grunn har jeg alltid hatt sans for Talking Heads. På midten av 80-tallet, da jeg egentlig var mest fokusert på Paul Stanley, Nikki Sixx og Blackie Lawless, festa alltid øya mine seg til TV-skjermen når David Byrne dukka opp. På Music Box, MTV eller Sky Channel viste de til stadighet (i hvert fall i min hukommelse) underlige videoer med Byrne i sentrum. Disse var bakka opp av smart, men fengende popmusikk. Ikke noe jeg vanligvis falt for i 10-12 års alderen, men dette var annerledes. Burning Down the House er fortsatt en del av min barndoms videopopsoundtrack, sammen med blant annet Sledgehammer (Peter Gabriel) og Caravan of Love (The Housemartins).

Talking Heads dukka opp i New Yorks punkscene rundt CBGBs og Max's Kansas City, men var på ingen måte punkrock selv. De passa heller noe bedre inn i new wave-begrepet som ble benytta noe seinere. De var likevel så tilknytta miljøet at deres første europaturné var som oppvarmingsband for The Ramones. Disse smått skrudde studentene, med David Byrne som den definitivt mest skrudde, la fra seg hemninger og regler før de entra øvingslokalet. Resultatet ble en krysning mellom pop og rock som ikke lignet på noen andre.

Etter at bandet la opp på begynnelsen av 90-tallet kom det både en enkel og en dobbel samler. Nå er det visstnok på tide å oppsummere karriera en gang til. To-tre låter er valgt ut fra hver av studioskivene. Unntaket er True Stories, som bare har en representant. I tillegg får man singelen Love Building On Fire. Alle dere som har vært ivrige samlere en stund, trenger ærlig talt ikke denne CDen. De som måtte være spente på hva denne kvartetten tilførte rocken, burde bla opp halvannen hundrelapp så snart man nærmer seg en platebutikk.

Psycho Killer og Al Green-coveren Take Me to the River er selvsagte valg fra de første åra. Personlig har jeg alltid hatt mest sans for 80-tallsmaterialet. Alt her holder uansett høy Talking Heads-standard. Smått funky, smått nerdete, smått dansbart, smått sofistikert, smått friskt og på sitt beste veldig morsom musikk. Her kan man nikke rolig til Once In a Lifetime, sveve med i This Must Be the Place (Naive Melody), eller slippe seg løs til Burning Down the House. Ellers kan både Girlfriend Is Better og (Nothing But) Flowers redde de fleste fredagskvelder.

Utgivelser som dette funker, som tidligere nevnt, alltid best som en introduksjon for de uinnvidde heller enn som nødvendighet for fansen. The Best of Talking Heads er et glimrende utgangspunkt for den nysgjerrige. Man kan fort få lyst på mer. Da den mangler godbiter for de som er kjent med Talking Heads-diskografien, kan enhver Byrne-fan passere denne uten store problemer. Sistnevnte gruppe vil kanskje også savne en og annen låt. Utvalget er nemlig basert på singelutgivelsene. Ønsker man mye mer kan man jo prøve seg på bokssettet Once In a Lifetime fra 2003.

I dag vises inspirasjonen fra Talking Heads blant annet gjennom den nye danserockscenen i New York. Kommentarene i coveret på denne samleren viser at bandet har betydd mye for disse banda og mange andre. Hot Hot Heat, Moby, B-52's, Yo La Tengo, Tortoise og flere andre kommer med korte uttalelser om sine favorittlåter fra samleren. Dette kan vel tolkes dit hen at bandet fortsatt er aktuelt og har tålt tidens tann ganske godt.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Foster The People - Torches

(Columbia)

Torches kommer til å gjøre at vi alle hopper rundt som noen skrullete idioter hele sommeren totusenogelleve.

Flere:

The International Tussler Society - Motorpsycho Presents the International Tussler Society
Arve Henriksen - Chiaroscuro