cover

Live 1980

The Aller Værste

CD (2007) - Kippers / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Punk / New Wave

Spor:
Albatross
Du sklei meg så nær inn på livet
Spisse sko
På vei hjem
De invalide
Døgnflue
Bare du som passer på
Søster, søster
Ingen vei tilbake
Igjen
Hekt
Menneskelig svikt
Discodrøv
Materialtretthet
Blålys

Referanser:
The Specials
Madness
Talking Heads
Wire
XTC
The Clash
Kjøtt
De Press

Vis flere data

Se også:
Materialtretthet - The Aller Værste (1980)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Dans til musikken

1980. Året punken endret alt her hjemme og jeg fikk kranglet til meg fatterens platespiller. Jeg var tretten og ble introdusert for The Aller Værste.

The Aller Værste var ikke noe ordentlig punkband, men de ville aldri eksistert uten bølgen fra England som skylte inn over Norge på tampen av 70-tallet og sparket liv i norsk rock. Med utspring i Johnny Banan Band lot de innflytelse fra 2-Tone og ska møte punkens energi i et enestående musikalsk brygg, der pipende Farfisa-orgel og skeive, huggende gitarer var blandet med en intrikat, forunderlig og naiv rockelyrikk vi ikke hadde hørt maken til her hjemme. TAV hadde en leken friskhet som nesten tretti år senere føles like sprudlende forfriskende og makeløs flott.

Liveopptaket fra Hulen i Bergen imponerer med fin lyd, analogt tappet av NRK og deretter lagt på lagring. Lenge. Men edel vare forringes ikke, og lyden av norsk rocks grunnmur står like sterkt i 2007, som da den hugde seg inn i vegger og tak på kulturinstitusjonen Hulen, oktober 1980 – samme tid som debutalbumet, klassiske Materialtretthet ble sluppet.

Starten med Albatross, skrevet av Peter Green, viser at bandet helt klart bryter med punkens forakt for mer enn tre grep. TAV har fanget opp det som skjer i England, der The Specials og Madness utforsker skamusikken med punkens energi, samtidig som The Clash tar en u-sving og lar gammel musikkarv skinne gjennom når de meisler ut fremtiden fra London. Med base i Bergen har nok bandet også fått med seg Talking Heads' rytmefest i New York, og alt dette skinner gjennom – også når de åpner kvelden i regnfulle Bergen med en feiende flott instrumental hentet fra – provoserende nok – Fleetwood Mac.

Vi ga faen i alt, vi ga faen i resten
Vi løp ned Nygårdsgata som vi var i Ville Vesten


TAV ga faen og sprengte pønkens rammer, med musikk som ville vært en sensasjon om det kom fra et nytt band i dag. I disse retrotider der nye band geniforklares for sin musikk influert av post-punk og 80-tall, kan det være greit å sette skapet på plass. The Aller Værste er en bauta innen norsk rock, tiltross for en liten katalog. I perioden '79 – '81 fikk vi servert to album, fenomenale Materialtretthet og oppfølgeren Disniland i De Tusen Hjem (egentlig tenkt som 12"), samt et knippe strålende sjutommere. Selv om verden har gått videre, minner denne liveplaten oss om at noe er tapt på veien. Det norske språket - som løftet musikken til noe større – er i dag stort sett fraværende i det musikalske (rocke)rom.

Mye av magien til TAV ligger selvsagt i lyrikken. Med fire låtskrivere (av fem), som også sang egne sanger, finner du et sprik i uttrykket, en variasjon, som likevel føles samlet. Bandet fremstår som et velfungerende og inspirerende kollektiv som gjenspeiler tiden på perfekt vis.

Sprekker kan synes nå, vakta holder vakt
Flaggene går opp og ned, vår ære og vår makt
Allting har en mening, allting har en plan
og etterpå løper alle sammen fort som faen


Lasse Myrvold sto bak noen av bandets aller beste tekster. Med en penn som utforsket språklige vendinger, skrev han tekster der fremmedgjøring og angst lå som et ullent bakteppe i naivistiske formuleringer om verden. Discodrøv med sitt 1984-tema er et godt eksempel der fremtidspessimismen råder, men blandet med kantete dansmusikk skapes en rytmisk svir det ikke er mulig å sitte stille til. Døgnflue, Søster Søster og Ingen Vei Tilbake er andre slående eksempler på tekster som dannet skole for norsk rockelyrikk. Mens mye av samtiden er gatas realisme, fyll, opprør og provokasjon, skriver Myrvold angstfullt om den private paranoiaen og skaper urovekkende bilder.

Det er noen som steller i stand eksplosjoner
Det er noen som avlytter telefoner
Det er noen som har klokketro på sterke personer
Som samler på skytevåpen og patroner


Du Sklei Meg så Nær Inn på Livet (Chris Erichsen), De Invalide (Harald Øhrn) og På Vei Hjem (Sverre Knudsen) er også blant bandets største øyeblikk, og alle presenteres overbevisende i Hulens intime bomberom denne oktoberkvelden. Med strøken lyd og et tett, lekent band i full blomst er det en sann fornøyelse å slå fast at også livebandet The Aller Værste overbeviser. Albatross og Spisse Sko skal senere komme ut i et annet liveopptak på Disniland i de Tusen Hjem, resten av settet er hentet fra de første 7"erne og debutplata.

7. oktober 1980 var en kveld med det beste fra The Værste. Rene Hender og Dans til Musikken er savnet, men platen pløyer seg likevel - lekende lett - inn i toppen av den vesle listen av nødvendige og gode norske livealbum. (Hvor mange er det egentlig av disse?) Med sine 15 låter fordelt på 50 minutter føles platen nødvendig. Og slett ikke bare fordi den er dedikert til Lasse Myrvold, som dessverre måtte gi tapt for kreft i september 2006, eller at inntektene av salget går uavkortet til hans datter. Musikalsk vil TAV alltid ha relevans, og det er fascinerende og inspirerende å høre noe av den beste rockemusikken nasjonen har frembrakt – i råskåren direktetapping.

Punkens relevans forsøkes stadig å nedtones av profilerte skribenter. Den var ikke så viktig, det betydde lite og musikken holder ikke mål - har det dryppet fra Lasse Midttun, Ole Martin Ihle og Stein Østbø med ujevne mellomrom. Ha-ha-ha! Hvordan er det mulig å ikke se betydningen da – og nå? Punken sparket til alle kanter og lot alle på demokratisk vis få lov til å uttrykke seg. Det konservative kulturlivet ble utfordret - og heldigvis endret. Uten bevegelsen ville verden vært fattigere, eller i alle fall mindre morsom, og i front her hjemme – uten engang å være skikkelige punkere – The Aller Værste.

Dans til musikken
Dans til musikken
Innerst inne vet du
Helt sikkert at du er fri


RIP, Lasse.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


KRAMPE - eller hvordan en snarvei førte til at du gikk deg vill i skogen

Fortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en påpekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.

Groovissimo