cover

Air

Ephemera

CD (2003) - Ephemera / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Visepop

Spor:
Girls Keep Secrets in the Strangest Ways
Capsize
Countrysong
One Minute
The Hardest Thing to Do
Diamonds in the Sand
Blown
On My Feet Again
Keep Me Up
Maple Tree
I Think He's Dead
One of a Kind

Referanser:
The Bangles
Number Seven Deli

Vis flere data

Se også:
Last Thing EP - Ephemera (2001)
Sun - Ephemera (2000)
Balloons And Champagne - Ephemera (2001)
Monolove - Ephemera (2004)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Døgnfluenes hevn

Ephemera lager smektende pop så perfekt at det nesten blir for mye av det gode.

Døgnflua, eller ephemera som både engelskmennene og de lærde, latinkyndige kaller den, er et slankbygd insekt med forkrøplede munndeler og fire vinger som aldri kan tillate seg å utsette noe til morgendagen. De tre Laksevåg-jentene Jannicke Larsen, Inger Lise Størksen og Christine Sandtorv synes imidlertid å ha funnet medisinen som ikke bare sikrer døgnflua evig liv, men som også gjør den i stand til å fly opp blant stjernene.

Det norske musikkmiljøet har i hvert fall flere ganger vist at de (bokstavelig talt) setter pris på det musikkentrioen lager i døgnfluas navn: Ephemera vant nettopp juryprisen på 50 000 kroner under årets Alarm-prisutdeling (2003), de er for annen gang nominert til Spellemannprisen for beste popband [og jammen vant de ikke også. red.] og, som om ikke det var nok, fløy de i 2000 til topps i Natt og Dags kåring av beste plate. Dessuten er jentene store i Japan og Korea - med imponerende 13 000 solgte album, og sangtekster oversatt til japansk og tolket av lokale stjerner.

Oppstyret rundt Ephemera burde imidlertid ikke komme som noen overraskelse, for søtere popmusikk skal du lete lenge etter. Bandets nye plate, Air, er i så måte intet unntak, for den gamle vinneroppskriften med å blande uimotståelig vakker harmonisang med yndige, fengende melodier funker som aldri før. Ja, faktisk bedre. For hitlåt på linje med Girls Keep Secrets in the Strangest Ways har Ephemera aldri prestert maken til. Smekker, sart og søt til tusen er det en sang det er vanskelig å motstå, og som lett fester seg i hodet. Resten av låtene på Air er ikke stort dårligere: Den på samme tid sorgfulle og naivt lykkelige Countrysong får mitt cowboyhjerte til å hamre litt raskere. Og svingende bossanovarytmer og sjarmerende trippelharmonisang gjør Blown til enda et høydepunkt på plata. For ikke å snakke om såre The Hardest Thing to Do, som med sin hjerteskjærende tekst treffer meg rett i sjela.

Problemene oppstår ikke før man hører hele Air i ett. Det blir akkurat som å gå på kino med en altfor stor pose smågodt: Smokkene av vingummi, krokodillene, de sure føttene, geletoppene og lakrismyntene smaker aldeles fantastisk, men etter å ha glefset i meg et halvt kilo av favorittgodteriet under reklamen, er jeg lettere småkvalm og lei alle søtsaker når filmen begynner. Hver for seg er sangene til Ephemera så søte og uskyldsrene at det er umulig å ikke la seg sjarmere og nynne med. Men tolv av dem på rad blir sukkersjokk - rett og slett for velprodusert og fullkomment til at jeg greier å holde interessen ved like. Den ene sangen glir ubemerket over i den andre, og før de 39 minuttene med musikk er over, griper jeg meg selv i å drømme lengselsfullt om disharmoni, støy og rufsete produksjoner.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.